… baker pepperkakekaker
Som vi alle vet heter pepperkaker Gingerbread på engelsk.
På wikipedia kan vi lese (for hele artikkelen se her: https://no.wikipedia.org/wiki/Pepperkake# ):
Arbeidsfellesskapet rundt pepperkakebaking og andre juleforberedelser kan ses på som en videreføring av det arbeidsfellesskapet mellom barn og voksne som særpreget det førindustrielle samfunnet, men som i dag oftest omtales negativt som barnearbeid.
Pepperkakekrydder er et krydder satt sammen av krydder som vanligvis brukes i pepperkaker, som kanel, ingefær og nellik. Krydderet kan anvendes i kaker, frokostblandinger, desserter, pannekaker og drikker, for å få en smak som gir assosiasjoner til jul.
Med andre ord er pepperkaker noe vi sterkt assosierer med jul.
Gleden var derfor stor da julebloggredaksjonen støtte på en film med tittel «Pepperkakemannen» (The Gingerbread Man – på originalspråket), som ikke skulle være en juleromantisk bakekomedie.
Historien skulle spinne rundt det kjente eventyret om pepperkakemannen, som først ble publisert i St. Nicholas Magazine i 1875. Pepperkakemann + St. Nick… Det lukter jo jul!
Eventyret om pepperkakemannen minner for øvrig veldig om vårt eget folkeeventyr om pannekaka.
Dette kunne jo være utgangspunktet for en kvalitetsjulebakefilm, tenkte julebloggredaksjonen.
Med Kenneth Branagh i hovedrollen.
Med Daryl Hannah og Robert Duvall!
Med Robert Downey jr på rollelisten.
Basert på et manus av den kjente baptisten og demokraten John Grisham.
Hva kunne gå galt?
Det viste seg imidlertid at det meste gikk galt. Rotete manus, ingen jul, ingen baking, intet julebudskap, ingen julestemning og slett ikke noe man ønsket å nyte gløgg og kneppkaker til.
Som mark_leeforshaw skrev på IMDb 20 August 2001 (oversettelse takket være vår trofaste hjelper Google Translate. Vi kan ikke bruke tilfeldige KI-greier hele tiden):
A Murky, Pointless Mess.
Sjelden har jeg vært vitne til så umotivert sløsing med talent. Det er nesten ikke noe konstruktivt å si om denne håpløse sumpen av en film. De få interessante trådene filmen ser ut til å love, viser seg først å være lite mer enn rød sild. Skuespillere av vekst – Robert Duvall, Robert Downey, Jr. – er utplassert i roller som ikke går noen vei; en regissør med sporadiske genialiteter produserer en film som ser ut som den er filmet gjennom en kaffeflekket kameralinse; en forfatter (John Grisham) som aldri har produsert noe av fortjeneste, oppdager nye dybder av undermotivert usammenheng. Filmen har en billig, liderlig følelse – men knapt på kommentarnivå – den er virkelig en del av estetikken. Vanligvis kommer jeg til IMDb for å skrive balanserte, generelt anerkjennende kommentarer. Denne voldsomme katastrofen i en film får meg bare til å ville produsere en endeløs, gal rant. Jeg vil ikke, men bare fordi jeg ikke lenger ønsker å okkupere «sinnet» mitt med dette søppelet.
Vi sier oss helt enige, og deler ikke ut terningkast!
julealf.art 