I den grad det er mulig for noen med JuleAlfs corpus å legge seg flat.
Redaksjonen vil takke leserne for alle gode innspill etter gårsdagens innlegg. Det kom imidlertid flere harmdirrende innlegg om Thorbjørn Egner enn det kom plausible forklaringer på hvorfor Google som søkemotor stadig genrerer underligere treff. Når det gjelder det siste, husker vi alle den informative artikkelen til Vilde M. Horvei på tek.no 30. april i år hvor vi blant annet kunne lese:
I podkasten Better Offline forteller Zitron om hvordan en intern strid i Google i 2019 skal ha ført til at brukeropplevelsen til Googles søketjeneste har blitt dårligere, fordi selskapet ville tjene mer penger på reklame. (…) søkemotorene har problemer med høyt optimalisert affiliate-innhold, forklarer forskerne. Alle nettsider gjør alt de kan for å optimalisere for å nå høyest på Google. Men dette gjør også at de lar seg «lure» av aktører som driver spam-kampanjer
Takk Vilde M. Horvei for den plausibleste forklaringen. Øvrige forsøk på mer eller mindre plausible forklaringer omtales ikke på bloggen!
Vi skal heller ta tak i de harmdirrende innleggene når det gjelder bloggens behandling av sosialdemokratihelten, nasjonsbyggeren og kulturbyggeren Thorbjørn Egner.
Her er et innspill fra «Inger» (alle bidrag er anonymisert):
En kald og snødekt ettermiddag den 8. desember, logget jeg meg inn på favorittjulebloggen min, juleAlf. Jeg gledet meg til dagens innlegg, en fast tradisjon i adventstiden. Men i dag synes jeg noe var annerledes. Overskriften lyste mot meg: «Thorbjørn Egner». Jeg må si jeg stusset. Han ble jo født 12. desember. Hvorfor skriver juleAlf om ham i dag? Jeg må si jeg rynket pannen.
Anna skriver:
Bør ikke denne posten postes 12. desember.
Lars skriver:
Eller kanskje den 24. desember, på dagen han gikk bort?
En som har anonymisert seg selv og bare kaller seg kulturelskeren skriver:
Hva kan egentlig JuleAlf om norsk kulturhistorie? Dette er respektløst!
Preste-Lars (igjen anonymisert og ikke samme person som Lars over, og selv om du skulle hete Lars og være prest samtidig, er det ikke sikkert at dette er deg) skriver på sin egen blogg:

Kjære menighet og alle som ellers har forvillet seg inn i dette elektroniske kaos, jeg, Preste-Lars, har i dag gleden av å dele noen tanker om en høyst uventet skandale som har rammet vårt kjære internett. Det hele startet med noe så uskyldig som en juleblogg, kjent og kjær for mange, ved navn juleAlf. Som en prest med sans for tradisjoner og korrekte datoer, var det med stor undring jeg observerte at juleAlf denne kalde desemberettermiddagen hadde bestemt seg for å omtale vår alles kjære barnebokforfatter, Thorbjørn Egner, hele fire dager for tidlig. Ja, kjære venner, vi snakker om en av våre mest elskede skikkelser, en mann som har gitt oss Kardemomme by, Karius og Baktus og mye mer, og som ble født 12. desember 1912. Reaksjonene lot ikke vente på seg. Kommentarfeltet eksploderte, og folk kastet seg over tastaturene sine som ulver over et saftig bytte. De stilte spørsmål ved juleAlfs dømmekraft, noen gikk så langt som å anklage ham for kulturell vandalisme. Ja, dere hørte riktig – kulturell vandalisme! Selveste Thorbjørn Egner skulle hylles på en ikke-dag, som om vi plutselig hadde begynt å feire jul midt i juli.
All denne viraken har medført at JuleAlf ser seg nødt til å gå ut med følgende kunngjøring:
Kjære lesere!
Først og fremst, tusen takk for alle tilbakemeldingene vi har mottatt etter innlegget om Thorbjørn Egner den 8. desember. Vi ser at mange av dere er opprørte over at hyllesten kom noen dager før hans fødselsdag den 12. desember eller hans
dødsdag den 24. desember. Vi ønsker å forklare våre intensjoner og hvorfor vi
valgte å publisere innlegget akkurat da. Desember er en hektisk måned for mange av oss, med juleforberedelser, arbeid, skole og ikke minst den travle adventstiden. Når vi nærmer oss Thorbjørn Egners fødselsdag, vet vi at mange er dypt inne i sine egne juletradisjoner. Vi ønsket å gi en liten forhåndsmarkering, en slags homage som både kunne minne oss om hva kunstnerisk kvalitet bør handle om, og som kanskje kunne bidra til inspirasjon og glede før det virkelige julekaoset setter inn. Thorbjørn Egner er en viktig del av vår norske kulturarv, og hans historier har vært med på å forme mange barndommer. Vi valgte å dele dette innlegget tidlig i desember som en påminnelse om hans betydning kulturelt og som nasjonsbygger, og for å gi oss alle litt ekstra tid til å reflektere over hans livsverk i ro og mak før vi drukner i juleforberedelser. Det var aldri vår intensjon å vise mangel på respekt for Thorbjørn Egner eller for dere, våre kjære lesere. Vi forstår at tradisjoner er viktige, og at datoer kan ha stor betydning. Vi håper at dere kan tilgi denne lille avvikelsen fra normalen, og se på det som et uttrykk for redaksjonens beundring og kjærlighet til en av Norges største nasjons- og kulturbyggere Vi setter stor pris på deres engasjement og ønsker å fortsette å spre juleglede og gode minner i denne fine adventstiden.
Takk for at dere følger JuleAlf, og vi lover å være mer bevisst på slike datoer i fremtiden.
– redaksjonen
JuleAlf-redaksjonen håper denne beklagelsen er tilstrekkelig til at Thorbjørn Egner-debatten kan legges død, og at vi kan konsentrere oss om viktigere ting, nemlig julebakst.
Baking Christmas er en varm film om en mor som ønsker å bli pensjonist, men samtidig sørge for at familiebakeriet skal være i de rette hender videre. Hennes tre barn ønsker alle å videreføre familiebakeriet, men er uenige om hvem som bør overta. Moren (med hjelp av sin mann) arrangerer derfor en bakekonkurranse. Hvem kan bake familiebakeriets julekakespesialitet riktig? Oppskriften er hemmelig. Mor gir et hint til hvert av barna (alle får forskjellige hint), og så kan julebakekonkurransen begynne.
Filmen finner du på Oprah Winfrey Network (OWN, under en lettere dyslektisk hendelse, leste en i julebloggredaksjonen feil, og leste OWL og fikk derved assosisasjoner til Minervas ugle. Vi har jo alle lært av Hegel at Minervas ugle bare flyr i skumringen jf https://pobrunstad.no/minervas-ugle-i-dybdelaeringens-tidsalder/ og at Minerva var visdommens gudinne i den romerske antikken. Uglen spiller også en viktig rolle i flere kjente og kjære filmer her til lands. Vi nevner i fleng: «Fjols til fjells», «Ugler i mosen» og «Tre nøtter til Askepott». Håpet om en julebakefilm med ugletilknytning og alle de positive forholdene uglen representerer, ble imidlertid ikke innfridd).
Hvis du, kjære leser, av en eller annen grunn skulle finne på å tro at de tre rivaliserende søsknene, som har fått ledetråder til en tredjedel av kakeoppskriften hver, finner ut at de har fått hver sin tredjedel av ledetrådene og derav slutter at de må slutte å konkurrere, men heller arbeide sammen, for å kunne levere signaturjulebaksten til jul, er du kanskje på sporet av noe (spoiler alert!, eller skulle det stått litt tidligere i teksten?).
Den er heldigvis ikke så lang, bare 84 minutter. De 24 første minuttene går med til å introdusere alle karakterene i filmene (Det er altfor mange av dem), de neste 24 brukes til å få handlingen i gang (eksposisjon) før vi i de neste 24 minuttene opplever at handlingen utspiller seg. Da er det barer 12 minutter igjen til at brikkene faller på plass, inkludert rulleteksten. Rulleteksttilnærmingen er kanskje det mest fiffige med filmen.
Vi får også oppleve metaforbruk i filmen.
Mange idrettsmetaforer, spesielt fra basketball, og også en forsøksvis agrar løkmetafor om at det er viktig å trenge dypere inn i løken. Men som vi alle vet, trenger du dypt nok inn i løken, finner du ingenting. Den har ingen kjerne!
Å se denne filmen oppleves litt som å skrelle løk lag på lag: Du gråter av gale årsaker og sitter til slutt igjen med ingenting. Vi husker Forkynnerens ord: Alt er tomhet!
Det er masse baking i filmen og filmens handling er tett knyttet til baking. Hovedpersonen baker og det bakes mange slag. Filmen er også full av objektiv julestemning og vi har også elementer av julebudskap i filmen (vi klarer å finne de riktige familieverdiene til sist). Men Oprah Winfreys venner klarer ikke helt å generere lysten til kneppkakespising og gløggdrikking.
Selv om dette er en skrekkelig film, er den objektivt sett en helt anstendig julebakstfilm. Terningkast
⚃
