Det var også Ed Wood.
10de desember er begges dødsdag. Nobel har vi blogget mye om før.
Siden Ed Wood ville fylt 100 år i år, skal vi imidlertid vie ham litt oppmerksomhet.
En sterkt begrenset andel av Ed Wood sine filme har vagt stor begeistring i JuleAlf-redaksjonen. Som vårt elskede wikipedia skriver (oversatt med god KI-hjelp):
Selv om de [filmene, red.anm] er kjent for sine campy estetikk, tekniske feil, usofistikerte spesialeffekter, bruk av dårlig tilpassede arkivopptak, eksentriske skuespillere, idiosynkratiske historier og usammenhengende dialog, forble Woods filmer stort sett ukjente inntil han posthumt ble tildelt en Golden Turkey Award for Worst Director of All Time i 1980, noe som fornyet offentlighetens interesse for hans liv og arbeid.
Her har Hallmark og OWN mye å lære når det gjelde å lage lavbudsjettsfilmer. Man kan si mye om kvaliteten på Ed Woods filmer, men JuleAlf har til gode å se en Ed Wood film som frembringer primitive hatfølelser.
Har vi så en julebakefilm med smell i?
På selveste Nobel-dagen kan det være fristende å gjenta tabben fra i går og gi Oprah Winfrey Network (OWN) en ny sjanse. La oss prøve The Great Holiday Bake War fra 2022.
Her skulle man kanskje tro at dette er en film om hvordan man skal få de krigende til å holde fred (beklager den subtile henvisningen til Lasse og Geir), men neida. Det er bare din vanlige julebakstromcomfilm.
IMDb mener filmen handler om følgende (kledelig KI-oversatt):
Når de tidligere konkurrentene fra konditorskolen, Julian og Brianna, møtes igjen år senere i en TV-bakekonkurranse, fyker gnistene – og melet – i været. Begge har sine egne planer for premiepengene, men bare én kan vinne…med mindre de samarbeider. Mens Brianna strever med å forsørge datteren Willow og Julian lengter etter å slippe unna morens skygge, lærer de at samarbeid kan skape en ny oppskrift på suksess – og kjærlighet.
Denne filmen har ikke blitt anmeldt av mange på IMDb. Den eneste som har skrevet noe om filmen er adamjohns-42575, 16. desember 2022 under tittelen Not good enough. Vi lar KI oversette denne anmeldelsen også:
The Great Christmas Bake Off/The Great Holiday Bake War (2022)
Felix Starr var forferdelig. Skuespilleren Vijay Mehta var så pinlig å se i rollen, og Sophie Broussard, spilt av Arlene Duncan, var latterlig overdrevet. Men de var ikke de eneste, for hele filmen var høyrøstet og raskt snakkende, med mange stereotypier igjen.
Jeg ønsker å se en film med en svart hovedrollebesetning som ikke er avhengig av å vise så overdrevne karakterer med narsissistiske «Kardashian»-lignende personligheter eller oppførsel som jenta fra ‘Scary Movie’ (2000) som skriker til kinoskjermen.
Datteren, Willow, spilt av Naomi Sogbien, var faktisk den beste i filmen, og hun var hva? 12 år?
Det var så mye fiendskap mellom de to hovedrollene Julian (Finesse Mitchell) og Brianna (LeToya Luckett), og det var så intenst at jeg syntes det var virkelig vanskelig å tro at det noensinne kunne bli noe romantisk mellom dem.
Måten det var laget på var bare virkelig tacky med rare tilbakeblikk og dumheter også.
Jeg ga opp rett før de startet bakekonkurransen fordi det var ingen måte jeg kom til å like det. Jeg var ikke engang interessert i Julian.
Uten poengsum ettersom jeg ikke så den ferdig.
Dette virker jo skrekkelig, ikke sant?
Men vi skal vurdere denne 84 minutter lange OWN-filmen etter objektive julebakstfilmkriterier.
Filmen er veldig politisk korrekt, her er det god vegansk bakst, fordomsfrihet når det gjelder legning, ekser som kan samarbeide når situasjonen krever det. Bortsett fra filmkarakteren Kandi Kakes, som vi kanskje skulle tro hadde ambisjoner om en filmkarriere i Hollywoods bakgård. Kandi Kakes er ikke politisk korrekt. Hun jukser i konkurransen. Hun ligger bedre å smøre krem på sin utringede barm enn på sine bakverk. Hun manipulerer folk rundt seg for å kunne bli fjernsynsstjerne. Spoiler Alert! (har lært fra i går at det skal stå foran avsløringen og ikke etter) Det går ikke bra med henne til slutt i filmen. Det gjør det heller ikke med Felix Starr. De andre går det bra med. Dette fører til et konfliktfylt syn på både julebudskapsfaktor og julestemningsfaktor i filmen. Vi velger å la det gode nulle ut det onde. Ingen uttelling i disse kategoriene altså.
Det er imidlertid hevet over enhver tvil at filmen handler om baking, at julebakst er i sentrum, at hovedpersonene baker, at det bakes mange slag, at baking setter det som skal være av handling i gang og at baking er viktig for plottet.
Filmen bommer (nok en gang) når det gjelder gløgg- og kneppkakefaktor. Tanken på veganske kneppkaker (skal man liksom bruke margarin og ikke smør? Det er jo skandale!) ryster en julebakesjel. Faktisk er rystelsen så kraftig at man trenger noe annet en gløgg å styrke seg på. Tenk om filmen hadde vært laget av Ed Wood, med «campy estetikk, tekniske feil, usofistikerte spesialeffekter, bruk av dårlig tilpassede arkivopptak, eksentriske skuespillere, idiosynkratiske historier og usammenhengende dialog«. Det hadde løftet filmen enormt. Filmen reddes på julebakefilmskalaen av at vi gir objektive terningkast ut fra objektive kriterier, og denne filmen får derfor terningkast:
⚂
julealf.art 