Anmeldelse av Prinsessen og dobbeltgjengeren

Fortalt av bestemor Solveig, en gang Askepott i egne øyne

Det var en gang, mine kjære, en film jeg så som fikk meg til å smile, le og minnes hvordan livet en gang var. Jeg snakker om Prinsessen og dobbeltgjengeren, en moderne julefortelling som har svingt seg gjennom våre stuer og brakt med seg både latter og ettertanke. Akkurat som meg, startet filmen med en enkel bakgrunn, men fant sin vei til noe storslagent.

Julebakstens rolle i filmen

Nå, dere må forstå, julebakst var ikke hjertet i denne fortellingen, men det var som krydderet i en god deig – tilstede og viktig for stemningen. Vi ser prinsessen selv forsøke seg på pepperkaker, selv om hennes ferdigheter med kjevlen er mildt sagt mangelfulle. Heldigvis finnes det en snill dobbeltgjenger som trår til og redder både deigen og stemningen. Om det bakes mer enn syv sorter? Nei, jeg tror vi må nøye oss med færre, men det de lager, bringer fram smil. For noen ganger er det ikke mengden, men hvem du baker med, som teller.

Er julebakst viktig for plottet?

Ikke direkte, mine små, men la meg forklare. Filmen handler om å bytte plass, om en enkel pike og en prinsesse som begge oppdager at det å være noen andre kan være både vanskelig og lærerikt. Julebaksten fungerer som en ramme for å vise oss hvor forskjellig livene deres er. Så ja, det er viktig nok – som en god stjerne i toppen av et tre.

Gir filmen julestemning?

Å, det gjør den! Snødekte slott, varme belysninger, julemarkeder – det hele minner meg om den gangen jeg selv sto i kulden og så på snøen falle, med håp i hjertet. Du kan nesten høre klokkene ringe og kjenne lukten av granbar. Dette er en film som pakker deg inn i et teppe og hvisker «god jul» rett i øret ditt.

Reflekterer filmen julens budskap?

Absolutt. Den viser oss at det ikke er gull og glitter som gjør julen, men heller kjærlighet, vennskap og evnen til å dele med andre. Dobbeltgjengeren lærer prinsessen verdien av ekte forbindelser, og prinsessen lærer dobbeltgjengeren å tro på seg selv. Det er som om filmen sier: «Det er ingen som ikke kan finne sin plass i lyset av julen.»

Hvordan er det med gløgg og kneppkaker?

Ah, gløgg er det faktisk! De drikker en dampende kopp under en scene på julemarkedet, og det fyller skjermen med damp og krydder. Kneppkaker derimot, nei, de glimrer med sitt fravær. Men kanskje er det noe vi kunne ha introdusert til oppfølgeren? For hva er vel en skikkelig julefest uten litt tradisjon?

En avsluttende tanke

Så, mine kjære, Prinsessen og dobbeltgjengeren er som en juleball for sjelen. Den startet beskjedent, men vokste til noe storslagent, akkurat som livet mitt. For selv om man kommer fra trange kår, kan man finne glede i de små tingene – i en god kopp kakao, i et smil fra noen man er glad i, og i det å vite at man alltid kan dele en god historie.

Gå og se filmen, kjære barn, og la den minne deg om at magien ikke bare finnes i et eventyr, men i hjertet ditt, der du gir det videre.

Terningkast

⚂

Med kjærlighet,
Bestemor Solveig 💖