Ukategorisert

Anmeldelse av Catering Christmas

Jeg skal være ærlig: Kirkekaffe med mariekjeks og lunken pulverkaffe har aldri vært min drøm. Når jeg poster mine bakverkforsøk på sosiale medier, drømmer jeg om noe større. En gang drømte jeg kanskje om å bli en konditor som skaper kunst med sukker og sjokolade. Og derfor føltes det nesten skjebnebestemt å se Catering Christmas. Filmen rører ved noe dypt i meg – både som en drømmer og som en som har sett sin andel av halvslappe sosiale arrangementer.

Julebakstens rolle i filmen

Mat er selve livsnerven i denne filmen. Cat, hovedpersonen, driver en cateringvirksomhet og får i oppdrag å lage julemat til en glamorøs familiefest arrangert av en velstående familie. Julebaksten? Den dukker opp, men ikke som hovedtema. Vi ser pepperkaker, små konfekter og kaker, men dessverre føles de mer som kulisser enn som ekte deltakere i handlingen. Jeg kunne ønsket meg flere scener med detaljer om hvordan baksten lages – kanskje med Cat som finner kjærligheten over en bolledeig, ikke bare et middagstallerken.

Er julebakst viktig for plottet?

Ikke direkte. Det handler mest om Cat som prøver å imponere sine rike klienter og samtidig navigere følelser for en kjekk arving. Julebaksten er et symbol på hennes dyktighet og kreativitet, men det er mat generelt som er viktigere. Hadde det vært opp til meg, ville julebaksten fått mer plass.

Bakes det mer eller mindre enn syv sorter?

Her må jeg dessverre skuffe leserne. Det er mindre enn syv. Vi ser et par kaker og småkaker, men dette er mer en film om festmåltider enn om det deilige utvalget av julebakst. Jeg satt hele filmen og ventet på en flott kransekake eller kanskje en stor, glasert pepperkakehusfinale, men det kom aldri. Det er mer «catering» enn «Christmas baking» her.

Gir filmen julestemning?

Til tross for savnet av ordentlig julebakst, ja, filmen gir julestemning. Store juletrær, vakre dekorasjoner og glitrende fester er overalt. Det er en slags jul jeg bare kan drømme om mens jeg skraper gamle kaffekopper i kirkekjøkkenet. Men samtidig, er det ikke også det vi trenger? En liten flukt inn i en verden hvor selv cateringjobber glitrer som gull?

Reflekterer filmen julens budskap?

Delvis. Filmen handler om å følge drømmene sine og om å gi tilbake til andre. Cat er et eksempel på noen som prøver å gjøre det rette, selv når livet er hektisk. Det er også litt om familie og fellesskap, selv om dette pakkes inn i luksus og glamour. Det er ikke akkurat en fortelling om ydmykhet og nestekjærlighet som vi kanskje håper på i kirken, men det er noe varmt der likevel.

Hvordan er det med gløgg og kneppkaker?

Kneppkaker? Ikke et spor. Gløgg? Heller ikke. Det meste av filmen fokuserer på fancy cateringretter og elegante serveringsfat. Dette er ikke en film for tradisjonalister som lengter etter norske juleklassikere. Men jeg håper likevel at Cat kanskje hadde skjult noen kneppkaker i bakgrunnen, bare for min skyld.

Catering Christmas er en søt og lett fordøyelig film, men den er mer fokusert på glamour og romantikk enn på matens egentlige magi. For meg, som drømmer om å bytte ut pulverkaffen med noe som kunne stått på Cats elegante fat, var det likevel inspirerende. Den minner meg på hvorfor mat – spesielt den vi lager med kjærlighet – kan bringe folk sammen.

Terningkast

Legg igjen en kommentar