Hva? Tenker kanskje du. Skal vi endelig slippe en anmeldelse av en klisjefylt canadisk film med kunstig snø og pappkulisser?
Neida. Stålsett dere, kjære lesere!
Da tenker vi ikke på Gunnar Stålsett. Senterpartiets formann før JJJ (Johan J. Jacobsen) og tidligere biskop i Oslo.
Ei heller på Sturla Stålsett. Professor på Menighetsfakultetet (MF) og bispekandidat til embetet i Oslo, men måtte bite i det sure gresset til fordel for Harry Potter-presten Sunniva Gylver. Gresset var ikke surt lenge. Plutselig var han MF-rektor. Når en dør åpnes, lukkes en annen, eller hvordan det var.
Når vi først er inne på Stålsett som navn så er dette en ny konstruksjon. Det ble påbudt med slektsnavn i Norge da navneloven ble vedtatt med virkning fra 1923. Ikke alle ønsket seg navn som sluttet på -sen (patronymer), og i årene 1940 og 1947 utgav Astrid Moss to bøker med lister over til sammen 3700 slektsnavnsforslag, som i hovedsak kunne minne om norsk gårdsnavnstradisjon. På disse listene finner vi både Stålsett og Jagland. Men nok om det.
NAOB [«stålsette». I: Det Norske Akademis ordbok. Det Norske Akademi for Språk og Litteratur. ‹https://naob.no/ordbok/stålsette› (hentet desember 2024).] skriver at en betydning av å stålsette (i overført betydning) er: virke herdende på (person eller vilje, karakter) ; gjøre (person eller vilje, energi) fast, sterk, motstandskraftig. Eksempelvis: pessimisme kan virke gavnlig som styrkedrik, kan staalsætte (Hans E. Kinck Rormanden over bord, 1920).
Husk det kjære lesere når vi går inn i en høytid hvor mange forlater julens budskap til fordel for markedskreftene, så kan materialistiske juleforventninger lett generere skuffelser, som for eksempel Arnulf Øverland påpekte i sin sagnomsuste bok Møllerupgåsens liv og himmelfart. og andre troverdige beretninger:
Blant de julegaver kjærlige foreldre kan skuffe sine barn med, anser jeg skiene som de formålstjenligste.
Her er kanskje pessimisme en dyd og ta med seg, slik at man er stålsatt når en slik skuffelse inntreder?
Av ulike årsaker har bloggredaksjonen funnet ut at JuleAlf i dag skal legge stor vekt på budskapet og verdiene som formidles i kulturen vår. Gjennom årelang erfaring med anmeldelser av ymse typer julefilmer, har vi lært oss at vi ofte finner en påminnelse om hva vi bør holde fast ved i livet: fellesskap, tilgivelse og et samhold basert på både tradisjon og fornyelse. A Dash of Christmas er en film som, til tross for sine klisjeer, lykkes i å fremheve noen av disse verdiene, og JuleAlf ønsker å dele noen betraktninger rundt det.
Julebakstens rolle i filmen
Filmen plasserer julebaksten som en sentral metafor for samarbeid og personlig vekst. Megan, som begynner reisen uten noen ferdigheter innen baking, utvikler både selvtillit og relasjoner gjennom sitt partnerskap med Aaron, bakerieieren. Deres felles prosjekt – å delta i en julebakstkonkurranse – utgjør rammen for fortellingen og fungerer som et verktøy for å utforske dynamikken mellom tradisjoner og innovasjon.
Refleksjon over julens budskap
Julebakst i filmen representerer mye mer enn bare kaker og deig; den er en inngangsport til refleksjon over verdien av fellesskap og samarbeid. Megan lærer at å dele erfaringer og arbeide for et felles mål skaper sterkere bånd enn hun tidligere har erfart i sitt travle, individualistiske liv. Som forkynner setter jeg pris på hvordan filmen bruker denne prosessen til å formidle budskapet om å gi av seg selv for å berike andres liv.
Tradisjoner og syv slag
Selv om filmen ikke eksplisitt nevner «de syv slag», er det ingen mangel på bakverk. Fra klassiske pepperkaker til overdådige sjokoladefondanter er det en imponerende parade av godsaker som ikke bare fungerer som visuelle delikatesser, men som også bidrar til å drive handlingen framover. En nøkkelscene viser Megan og Aaron i en bakeøkt der de må improvisere en ny oppskrift, som igjen styrker temaet om kreativ problemløsning og samhold.
Hva med gløgg og kneppkaker?
Filmen inneholder ingen spesifikk referanse til gløgg eller kneppkaker. Dette var en kreativ tolkning som dessverre ikke har forankring i selve filmen. I stedet er det varm sjokolade og klassiske julesmåkaker som dominerer skjermbildet, noe som gir et autentisk og koselig preg.
Julestemning og sånn
Filmens visuelle stil er en oppvisning i kunstig snø og papp. Det JuleAlf ble mest plaget av i filmen, er huset til søsteren til Megan. På utsiden er det et enetasjes hus, men når vi kommer inn i huset er vitterlig to etasjer bebodd og trappen opp til annen etasje flittig brukt. Bloggredaksjonen antar at de måtte skjære ned papp-budsjettet i filmen.
Filmen kan ses som en viktig påminnelse om hvordan samarbeid og lokale tradisjoner kan styrke fellesskapet. Megan og Aarons historie er en metafor for hvordan ulike bakgrunner kan forenes for å skape noe større – et budskap som også kan overføres til politikken. Hvis vi kunne samarbeide på samme måte i våre politiske institusjoner, ville vi kunne bygge en nasjon som står sterkere sammen, basert på felles verdier og respekt for hverandres styrker. Dette kan illustreres med at den ene rød- eller grønnkledde sier til den andre: You don’t need to have a nervous bakedown, med klar referanse til denne scenen:
A Dash of Christmas er mer enn en romantisk julefilm; den er en påminnelse om hva som er viktig i livet og i fellesskapet. Gjennom julebakst, samhold og personlig utvikling formidler filmen et budskap som resonnerer dypt – både i hjerter og i samfunnet.
Terningkast:
⚃
julealf.art 