Som en ihuga Gabriel Scott-entusiast, er det få ting som gleder meg mer enn en film som klarer å fange både den nostalgiske magien og den underfundige humoren som kjennetegner våre beste kulturuttrykk. Tante Pose fra 1940 er nettopp en slik film – en norsk juleklassiker som evner å varme selv de kaldeste vinterhjerter. Med sitt humoristiske skråblikk på tradisjonelle familiestrukturer og sin lune julestemning, er dette intet mindre enn en filmatisk kneppkake: tradisjonell, søt og med en liten knasende overraskelse.
Kneppkakens rolle i Tante Pose
Det er nærmest umulig å tenke på Tante Pose uten å forestille seg dufter av julebakst som sprer seg i huset. Oberstens kneppkaker er ikke bare en detalj i filmen; de er en bærende del av handlingen og humoren. Når tante Pose, i sin evige frekkhet og grenseløse appetitt, ikke klarer å motstå fristelsen til å forsyne seg av oberstens nøye reserverte kneppkaker, utløser det en rekke komiske situasjoner. Som når tante Pose frekt og elegant later som om hun sultestreiker, men i realiteten plyndrer kakeboksene natterstid.
Julestemningen og filmens atmosfære
Dette, mine venner, er selve essensen av norsk jul. Snødekte bygninger, stivpyntede stuer, og en hel familie samlet under ett tak – om enn ikke uten friksjon. Filmen skaper en estetikk som føles tidløs og ekte, som om man blar gjennom et gammelt familiealbum fra juletider i forrige århundre. Skildringen av både generasjonskonflikter og samhold er mesterlig utført, og vi blir minnet på hvordan julen handler om å finne harmoni, selv når personlighetene rundt bordet er like forskjellige som småkakene i en kakeboks.
Tante Poses humoristiske brodd
Tante Pose, spilt med ustoppelig karisma av Henny Skjønberg, er filmens absolutte midtpunkt. Hennes frekke, selvopptatte og samtidig sjarmerende oppførsel gjør henne til en karakter man både elsker og ler av. Hennes små stikk og kommentarer bærer med seg en slags Gabriel Scott-aktig ironi – en observasjon av menneskelig svakhet som både er varm og treffende. Jeg er overbevist om at Scott, som selv var en mester i å skildre komplekse personligheter med humor, ville ha elsket denne filmen.
Refleksjon over julens budskap
Under den glitrende overflaten av julelys og kakesmuler, formidler Tante Pose et dypere budskap om tilgivelse, kjærlighet og fellesskap. Familien opplever sine små kaotiske øyeblikk, men til syvende og sist er det nettopp de båndene som holder dem sammen – akkurat slik julen skal være. Filmen minner oss om at det ikke er de perfekte gavene eller de mest velformede kakene som skaper julens magi, men menneskene vi deler den med.
Gløgg og kneppkaker
Her kommer filmens eneste lille svikt – vi ser ingen som spesifikt drikker gløgg. Her går det mest i toddy, men jeg liker å tro at oberstens kneppkaker hører hjemme i denne settingen.
En tidløs klassiker
Som lidenskapelig tilhenger av Gabriel Scotts evne til å skildre det komplekse i det enkle, finner jeg uendelig mye å glede meg over i Tante Pose. Dette er en film som ikke bare fanger julens magi, men som også tilbyr en uforglemmelig humoristisk opplevelse. Med sitt skarpe blikk for menneskelige relasjoner og sine lunefulle karakterer, vil Tante Pose alltid stå som et juletre i den norske filmarven – eviggrønn og full av lys.
Så, neste gang du finner frem kneppkakene og gløggen, slå deg ned med Tante Pose. Jeg lover deg: Den smaker akkurat slik norsk jul bør smake. 🎄🍪
Terningkast
⚅
julealf.art 