Det har gått så ufattelig lenge siden sist jeg rørte denne bloggen at jeg nesten måtte lytte til den gamle oppkoblingslyden for å få stemningen tilbake. Jeg sverger jeg kunne høre hele ritualet i hodet da jeg åpnet siden. Dobbelt ISDN og alt. Det føles litt som å dra frem en slitt diskett fra nederste skuff og håpe at den fortsatt funker. Så nå erklærer jeg høytidelig at JuleAlf skal blogge som om det var 1999 igjen. Ikke helt slavisk, jeg lever tross alt i 2025, men nok til at man merker et lite gufs av den tiden da ting var både enklere og mer kaotiske med den forsinkede elegansen bare gamle nettvaner kan gi.
Før vi går videre er det kanskje greit med en liten ironivarsel. Jeg er barn av min tid, og det kan hende jeg formulerer meg slik at noen føler for å rynke på nesa. Det er ikke meningen. Jeg er ikke ute etter å ghoste, kansellere, provosere eller mene noe om kulturdebatter jeg ikke har bedt om å få i fanget. Derfor merker jeg alle innlegg med advarselen dette blogginnlegget kan inneholde ironi. Ikke fordi jeg er farlig, men fordi jeg kjenner mine begrensninger. Det er enklest å si unnskyld på forhånd og legge lista der.
Og ja, nettstedet heter julealf.art, men det er mest fordi .art hørtes nesten fancy ut da jeg bestilte domenet. Det betyr ikke at det blir en eneste kunstfotofrase her. Dette blir som vanlig teksttungt, småironisk og i blant helt på bærtur etter dagens målestokk. Akkurat slik det var den gangen man var glad bare man kom seg på nett før linja koblet seg av. Så får vi se hvor lenge jeg holder ut før det igjen går årevis mellom hver post. Apropos art (teksten fortsetter under bildet):

Det har vært mye oppmerksomhet rundt lesing i skolen i det siste. Resultater viser at flere elever strever med leseforståelse, særlig på mellomtrinnet. Samtidig diskuteres balansen mellom skjerm og papir, og hvordan digitale prøver påvirker både motivasjon og utslag. Regjeringen har lansert en stor satsing på lesing, og mange er positive, men flere spør likevel hvordan dette skal fungere i praksis når bemanning og ressurser er presset. Noen peker også på at lesing handler om langt mer enn fag, det handler om å mestre livet og delta i samfunnet:
- flere elever presterer svakere i lesing enn tidligere
- mange kan lese ordene, men sliter med å forstå og bruke innholdet
- papir gir ofte bedre leseforståelse enn skjerm
- regjeringen satser på mer tid til lesing og bedre tilgang til litteratur
- mange er positive til satsingen hvis den faktisk følges opp med ressurser
- det er usikkerhet om digitale prøver egentlig måler det man ønsker
- lesing forstås stadig mer som en demokratisk og sosial ferdighet
Årets blogg skal gi en håndsrekning til leseopplæring. Som vanlig skal jeg omtale advents-, jule- og nyttårsrelaterte filmer, men denne gangen blir det ikke med tydelig sjangerkrav. I år blir filmvalget helt random. Beklage til alle dere som med stor interesse og stor spenning har lest mine følelsesladete omtaler av jule-rom-coms, julekatastrofefilmer, julemusikaler og ikke minst julebakstfilmer.
Greia blir altså at i morgen, 1ste desember, kommer det en omtale av en film med en tydelig relasjon til bokstaven A, 2dre desember bokstaven B, og så videre, helt til julaften hvor vi får bokstaven X. At X er den 24de bokstaven i alfabetet og at julen ofte omtales som X-mas på engelsk, er neppe tilfeldig. Tenk litt på det!
You know the drill. Vi kjører bare på rent objektive vurderingskriterier av filmene:
1 Julepyntfaktor: Kvantitet er viktigere enn kvalitet.
2 Julebakstfaktor: Hvor mye bakst som opptrer i handlingen. Viktig med stor variasjon i høytidsbakstforekomstene.
3 Julesangfaktor: Hvor ofte julesanger dukker opp og hvor tydelig de er i lydbildet. Både synging i scener og musikk som ligger i bakgrunnen teller. Jo mer fremtredende julesang, desto større julestemning.
4 Julesnøfaktor: Hvor mye snø som faktisk finnes i filmen. Gatelykter som glitrer mot nysnø, snøtunge trær, snøfall i close up eller full vinterkulisse (gjerne med omfattende bruk av isopor) gir høy score. Slaps gir lav.
5 Trang til å spise julemat faktor: I hvilken grad får filmen seeren til å kjenne en dragning mot ribbefett, bacon, ertestuing, sennepssaus, mandelpoteter, riskrem og en Grandiosa.
Følg med i neste bolken. No vert det spanande.
