Det er travelt å være juleinfluenser i adventstiden. Jeg merker at jeg snart må i gang med produktplassering for viktige Idun-produkter som hornsalt, bakepulver, vaniljesukker og andre produkter som underbygger at «Idun hever bakegleden», for å spe på inntektene litt. Samtidig er ikke dette nok, og jeg er nødt til å ha en dagjobb, eller pengejobb (som Kåre Magnus Bergh så vakkert har kalt det). Og så er det all julebakingen, da. Og alle kulturgreiene mellom slagene. Desember er hektisk. Derfor er jeg litt lat når det gjelder omtalen av dagens bokstav. Og…. Ja…. du gjettet riktig. Dagens bokstav er C. Vi stjeler rått og uhemmet fra Store Norske Leksikon:
C er den tredje bokstaven i det latinske alfabetet.
Bokstavformen er dannet av den tredje bokstaven i det greske alfabetet Γ, som i sin tur stammer fra den tilsvarende fønikiske bokstaven. Den heter på hebraisk gimel, av grekerne kalt gamma. På fønikisk og gresk var lydverdien g. Etruskisk hadde ikke denne lyden og brukte bokstaven for lyden k.
Da romerne overtok det etruskiske alfabetet, brukte de c både for g- og k-lyden. Rester av denne bruken finnes i latin, når navnet Gaius forkortes C. og Gnaeus Cn. i skrift. For å skjelne mellom lydene g og k dannet romerne bokstaven G på 200-tallet før vår tidsregning.
Gjennom hele oldtiden uttalte romerne c som k foran alle vokallyder. Det forklarer at Caesar ble lånt i germanske språk med k-lyd: Kaiser, keiser, jf. latinsk cellarium, kjeller, cista, kiste o.l.
Bokstavens navn var hos etruskerne og romerne ce, uttalt ke. Først fra tidlig middelalder ble den uttalt se.
Bokstaven C er en viktig bokstav i julen for våre anglo-amerikanske venner. Faktisk er det den første bokstaven. Vi skrev om filmkarakteren Christmas i går (spilt av hun skuespilleren som også spiller en sentral rolle i Love Actually). I dag kan vi skrive litt mer om høytiden Christmas og dens kobling til film. Det jeg da har tenkt å skrive er at i følge Googles alltid pålitelige AI-assistent, får vi over 11.000 treff hvis vi søker på ordet Christmas hos IMDB (Internet Movie Database). IMDb er en av mange plattformer B som i Bezos, lurer oss til å bruke.
Men C kan også referere til andre ting i filmsammenheng. La oss få litt hjelp fra my man, Trygve, til å uttrykke dette litt mer poetisk:
Cheer
det finnes en glede i julefilmer
som ingen helt tror på
men vi låner den likevel
når dagene blir mørke
Choir
et kor som dukker opp
midt i alt vi ikke får til
synger en sti gjennom kvelden
som om den alltid har vært der
Champagne
to bobler i et glass
som om livet kunne løses
med litt kullsyre
og et klirr
Cookies
småkaker på et bord
hender som møtes i deigen
og verden blir mindre
og litt lettere å holde
Cold
snø som faller stille
snø som legger seg lett
snøen blir liggende som såpeskum eller isopor
og likevel finner vi varmen
ved å stå litt nærmere hverandre
Champagne, ja. Det er passe julete.
En av de nye julefilmene for året er Champagne Problems. Det er en juleromantisk julefilmkomedie med handling hovedsakelig fra Champagne-regionene. Filmen handler om kjærlighet som bobler like lett som champagnen, og valget mellom mammon og det som virkelig teller
En god kollega sa en gang til meg at det er ikke alt som teller som kan telles.
Apropos kolleger. Det var min nærmeste kollega som anbefalte meg denne filmen. Vedkommende er i sannhet min nærmeste kollega. Det er den eneste kollegaen på min pengejobb som har felles vegg for sitt cellekontor med mitt cellekontor (C for cellekontor, det er kanskje ikke så julete…) Cellekontoret mitt har 4 vegger. På veggen ut mot gaten, står uglelampen i vinduet og lyser ned på en rundkjøring, også er det en vegg mot korridor, en vegg mot sosial sone og en vegg mot min kollegas kontor. Altså blir denne kollegaen som sitter rett bak min kontorvegg, min nærmeste kollega.
Jeg gikk løs på oppgaven med en forventning at dette er en film det går både 13, 14 og 15 av på dusinet, men jeg ble overrasket. I all sin forutsigbarhet inneholdt filmen elementer som gjorde at det var en nær 12 på dusinet film (kanskje 12,8), selv om filmen definitivt var en 5 minutters film (det siste innebærer at hvis du sovner etter 5 minutter av filmen og våkner til rulleteksten, så har du allikevel full oversikt over hva som har skjedd og hvem som har forelsket seg i hvem osv.).
Hva vet vi om denne filmen?
Selv om tittelen kan spille på en katastrofe, vet vi at det ikke er noen katastrofefilm. I kontorlandskapet vi ser innledningsvis i filmen er det ingen som taster frenetisk på tastatur, og det er nesten utelukkende slanke kvinner som skrider lettfotet gjennom korridorene.
Vi fikk en nestenkatastrofe inni oss da folkene i kontorlandskapet gikk surr i inkaene og aztekerne, samt da den kvinnelige hovedpersonen befant seg i et parisisk gatebilde og forsvant inn i en bokhandel, og i det hun hadde gått gjennom døren, var døren blitt en annen og byen utenfor en annen by enn Paris. Og sist men ikke minst da knuten på tråden mellom hovedpersonene dukket opp allerede etter 20-minutters tid og ikke etter 70, slik at man har 20 minutter på seg til å løse floken. Da var vi alvorlig bekymret for at filmskaperne hadde holdt juleromcomoppskriften oppned.
Filmen har imidlertid 2 øyeblikk:
Det ene er padde cabriolet.
Det andre er vinterbeskjæringsscenen på vinmarken med en nydelig Gloria Gaynor-referanse.
⚁
julealf.art 