God andre søndag i advent og velkommen til vår direkterapportering fra De gamles julaften av Vilhelm Krag.

Dette er altså et gjensyn med en fjernsynsteaterklassiker fra 1962. Bildet er en skjermdump fra fortekstene til filmen
Det ble i går påpekt at 6. desember er Finlands nasjonaldag. F for Finland, altså.
Det ble også påpekt at det var skammelig av bloggen at vi unnlot å nevne Finland når man først skulle skrive om fjernsynsteater.
Det ble videre påpekt at folk synes gårsdagens blogginnlegg var lite folkelig. Vi har derfor i dag valgt sjangeren: direkterapportering fra fotballkamp.
I og med at alfabetet er rammen for julebloggen, og alle forstår at den syvende bokstaven er G, regner vi også med at alle forstår at G i dag representerer gammel.
Vi skal ikke utbrodere noe om bokstaven G, vi minner heller om dagens lagoppstilling:
- Tore Segelcke som Frk. Clara Carstensen
- Kolbjørn Buøen som sorenskriver
- Fredrik Mariboe Tore Foss som dr. Petter Carstensen
- Sigrun Otto som Marthe, frøkenens pike
Gjensynet med De gamles julekveld får du i sin helhet her: https://tv.nrk.no/se?v=FTEA62000362
| Der er vi er i gang | 1’ |
| Det snakkes om julemiddag og vin | 1’ |
| Frøkenen snakker om at hun ikke føler seg helt vel | 1’ |
| Marthe hjelpe Frøkenen med påkledningen | 2’ |
| Marthe og Frøkenen snakker om parfyme | 3’ |
| Marthe gjentar for 3dje gang hvor fin Frøkenen ser ut på julaften | 3’ |
| Mimring over fordums julaftener | 4’ |
| Tenning av talglys mens man synger Glade jul | 5’ |
| Kvalitetssikring av kuverter | 5’ |
| Ny mimring over fordums tid | 6’ |
| Julesneen faller | 7’ |
| Julelysene tennes | 8’ |
| Gjestene kommer | 8’ |
| De gamle gleder seg til å kunne spille whist uten 2 blindemenn | 10’ |
| Sorenskriver Mariboe mimrer over gleden ved å ha kjæledyr til å holde seg med selskap, spesielt gullfisker. Det er meget mer selskap i gullfisker enn i katter! | 12’ |
| Frøkenen anomder gjestene om å sette seg til bords | 14’ |
| Det bes for maten | 14’ |
| Middagen serveres | 15’ |
| Det skjenkes vin | 16’ |
| Det ønskes velkommen til bords og sies Gledelig jul | 16′ |
| Det skåles | 16’ |
| Det spises | 17’ |
| Første julemiddagskonversasjonstema er juletre med tilhørende pynt og gang rundt | 17’ |
| Carstensen utbringer en skål | 20’ |
| Andre julemiddagskonversasjonstema er gamle skikker versus nymotens greier | 20’ |
| Mer vin skjenkes | 21’ |
| Tredje julemiddagskonversasjonstema er mimring over alle som har vært på juleselskap i huset og som har gått ut av tiden | 21’ |
| Det serveres mer mat | 22’ |
| Sorenskriveren ser plutselig at det er Marthe som serverer | 23’ |
| Det skåles med Marthe med ønske om gode dager | 23’ |
| Fjerde julemiddagskonversasjonstema er gode dager, for eksempel den st.Hansturen da biskop Basse blæste på fløite og prosten Pavel danset på låvebroen | 24’ |
| Det skåles atter | 25’ |
| Femte julemiddagkonversasjonstema er at Fredrik Mariboe kort efter st.Hansturen tok av sted med Constitutionen på en reise. | 27’ |
| Inntagelse av hovedretten er over | 27’ |
| Det takkes for maten | 28’ |
| Carstensen går for å hvile middag | 28’ |
| Carsensen kommer tilbake og viser frem pipen sin til Mariboe. Perlehønen hans far, major Carstensen, fikk til gebursdagen sin av biskop Basse. | 29’ |
| Carsensen røper at han ønsker seg en perlesnor til pipen sin til jul | 29’ |
| Det snakker om at det er rart med piper en har hatt så lenge. Man blir liksom venner med dem. | 30’ |
| Carsensen forsøker atter å hvile middag mens han patter på pipen. | 31’ |
| Sorenskriveren tilbys julete | 32’ |
| Sorenskriveren bruker en skje sukker og en liten skvett melk i teen | 33’ |
| Frøkenen tilbyr sorenskriveren julebakst, sorenskriveren tester smultbaksten | 34’ |
| Sorenskriveren snakker om sitt ensomme liv på landsbygda | 24’ |
| Carstensen snorker | 35’ |
| Sorenskriveren snakker om hvor rar og klomsete han var, speiselt da han falt ned fra en låvebro på st.Hansturen | 36’ |
| Sorenskriveren snakker om at han reiste fordi alle lo da han datt ned fra låvebroen | 37’ |
| Clara Carstensen sier til sorenskriveren at han ikke skulle reist den gangen | 38’ |
| De tar hverandre i hånden | 38’ |
| Clara Carstensen gir sorenskriveren en julepresent, et bilde av seg selv hvor hun er ikledd samme kjole som på st.Hansturen | 39’ |
| Clara Carstensen og sorenskriveren snakker om at de må møtes ofte i den tiden de har igjen | 40’ |
| Frøkenen spiller ??? av Mozart | 41’ |
| Carstensen våkner | 42’ |
| Frøkenen ble blått blek og trett | 42’ |
| Frøkenen hviler, mens herrene går ut en tur med løfte om å komme tilbake til i aften hvor det skal danses omkring juletreet | 43’ |
| Nå ringes julen inn | 44’ |
| Sneen har sluttet å falle og ute er det stjerneklart | 45’ |
| Frøken Clara snakker om hvor deilig alt sammen er, og «slik må det være hos Jesus», før hun utånder | 46’ |
| Sorenskriveren og Carstensen blir enige om å bo sammen resten av livet og å snakke sammen om Clara | 46’ |
| Julelysene har brent ned | 46’ |
| Rulletekst | 47’ |
Fjensynsteaterforestillingen er over.
1. Julepyntfaktor
Pynten er enkel, men gjennomført. Ingenting er overdrevet eller tilfeldig.
2. Julebakstfaktor
Baksten har en naturlig plass i huset, viktig, men aldri fremtredende.
3. Julesangfaktor
Julesangen kommer på riktig sted, uten å fylle rommet mer enn nødvendig.
4. Julesnøfaktor
Snøen faller slik at vi får en hvit jul. Når julen ringes inn, har været klarnet og himmelen står stjernelys over hus og landskap.
5. Trang til å spise julemat-faktor
Fortellingen vekker en stille og naturlig lyst på tradisjonell julemat. Ikke gjennom fristende beskrivelser, men fordi helheten peker mot en jul slik man kjenner den fra hjem med faste skikker, orden og trygg forankring i tro og tradisjon.
Terningkast:
⚅
