Bokstaven K har i norsk skrifttradisjon en særstilling som både fonetisk og kulturhistorisk markør. Den fremstår som et konsonantisk grensefenomen, et tegn som i store deler av middelalderen ble vekslet ut med C i lærde miljøer, men som i praksis fortsatt bar med seg en pragmatisk funksjon i det folkelige skriftspråket. K representerer en klar,… Fortsett å lese Til Efterretning angaaende den ellevte Decembers K-betonede Forhold, saasom K-Letterns Historiske Virkefelt og den saakaldte Fandens Fødselsdag, med særskilt Anledning til Betrachtning af Filmverket Klaus.