Natten mellem den attende og den nitende desember stod to lag mot hverandre i National Football League, Los Angeles Rams og Seattle Seahawks, i en kamp som fikk en egen dramaturgisk klangbunn ved at R og S møttes nettopp på natten mellem R- og S-dagene i desember. Seattle Seahawks avgikk med seieren efter forlenget spilletid, da laget efter touchdown i overtiden valgte å gå for en to-punkts konvertering og lykkedes med dette. Dermed blev kampen avgjort med knappest mulig margin, og Seahawks stod igjen som seierherre i et oppgjør som i form og forløp egnet sig bedre for natt enn for dagslys.
Hvilket bedre oppspill kan vi få til omtalen av bokstaven S?
Bokstaven S hører til de eldste tegn i vårt alfabet. Dens form kan føres tilbake til det fønikiske shin, som betegnet tannen, og som senere blev overtatt av grekerne som sigma. Gjennem denne overlevering fikk bokstaven sin karakteristiske lydverdi, en susing som i mange sprog er forbundet med bevegelse, strøm og overgang. I det latinske alfabet beholdt S sin plass og sin funksjon, og blev tidlig et av de mest brukte tegn i skrift og tale (ill. fra Wikipedia).
I nordiske sprog har S fått en særlig rik anvendelse, både som begynnelsesbokstav og som bøiningsmerke. Den markerer flertall, eiendomsforhold og overgang mellem tider, og optrer såvel i det faste som i det flytende språk. Som lyd er S skarp, men ikke hard, og egner sig til å binde ord sammen uten å bryte rytmen. Dens vedvarende nærvær i skriftbilledet gjør den mindre iøinefallende, men desto mere virksom.
S er således ikke en bokstav som gjør krav på opmerksomhet gjennom tyngde eller bredde, men gjennom sin uavbrutte tilstedeværelse. Den ledsager språket som en lav, men stadig tone, og minner om at også de minste tegn kan bære betydning over lange tider.
S-filmen i år er The Shop Around the Corner, en amerikansk spillefilm fra 1940, regissert av Ernst Lubitsch. Filmen er produsert av Metro-Goldwyn-Mayer og har James Stewart og Margaret Sullavan i hovedrollene. Handlingen er lagt til Budapest og utspiller sig i og omkring en mindre forretning for lærvarer og gaveartikler. Filmen regnes som et av Lubitschs mest helstøpte arbeider og er senere blitt stående som en klassiker innen den romantiske komedie.
Det er ikke bare Knut Risan som omtales som julefilmkonge. James Stewart brukes også ofte i denne sammenheng, som betegnelse på en skuespiller som har medvirket i flere filmer som senere er blitt faste innslag i juleprogrammet. I The Shop Around the Corner har han en av hovedrollene i en fortelling som utspiller sig i dagene før jul. I It’s a Wonderful Life (1946) spiller han hovedrollen i en film som foregår omkring jul og avsluttes på julaften, og som jevnlig vises i denne perioden. Også Bell, Book and Candle (1958) er lagt til vinter- og juletid i New York. På denne bakgrunn omtales James Stewart ofte som julefilmkonge i omtaler av filmer knyttet til jul.
Manuset bygger på et teaterstykke, Parfumerie av Miklós László, hvor handlingen allerede er konsentrert om et begrenset rom, et lite persongalleri og spenningen mellom det sagte og det usagte.
Filmen utspiller sig i en storby preget av høyt tempo, tette kvartaler og et handelsliv gjennomsyret av elektriske forbindelser. Gater, kontorer og leiligheter er opplyst av skjermer, lysreklamer og fjernsyn, og byen fremstår til tider som New York, med sine karakteristiske bygninger og sin uavbrutte strøm av mennesker og informasjon.
De to hovedpersoner er begge knyttet til forretningslivet, men står på hver sin side av en grunnleggende uenighet om hva handel bør være. Den ene fastholder at en forretning må bygge på personlig kontakt, kjennskap til kunden og menneskelig verdighet. Den andre blir gjentatte ganger beskyldt for det motsatte: for å representere en upersonlig og systemstyrt form for handel, hvor effektivitet, tempo og tekniske løsninger går foran det mellommenneskelige.
Uten å kjenne hverandres identitet innleder de et fortrolig forhold gjennom elektrisk formidlet korrespondanse. De utveksler meldinger via datamaskiner forbundet gjennom nettverk, hvor ordene straks viser sig på skjermen, ledsaget av varsler og korte lyder. Samtalen føres ofte sent på kvelden, i rom hvor fjernsynet står på i bakgrunnen med nyheter, underholdning og reklame, uten at det blir gjenstand for egentlig oppmerksomhet.
I det daglige liv møtes de derimot i en kjøligere tone, preget av gjensidig mistillit og åpne anklager. Den ene ser i den andre et symbol på en utvikling som truer handelens menneskelige grunnlag. Den anklagede svarer sjelden direkte, og lar forestillingen om egen kulde bli stående uimotsagt.
Utenfor arbeidet søker den ene regelmessig til et treningssenter, hvor kroppen holdes i form gjennom mekaniske apparater, løpende bånd og repeterende øvelser. Dette rommet er preget av skjermer, musikk og tidsstyring, og fungerer som en forlengelse av byens rytme. Her foregår ingen møter, bare en videreføring av et liv strukturert av teknologi og rutine.
Konflikten skjerpes idet den mindre forretningen går til grunne. Tapet fremstilles som et resultat av større endringer i handelen, men oppleves personlig og dypt. Midt i denne krise fortsetter den elektriske korrespondansen uavbrutt. Meldinger sendes fra kontorer, leiligheter og offentlige rom, og gir trøst, forståelse og en følelse av nærhet som ikke finnes i de fysiske møtene.
Avsløringen kommer sent og varsomt. Det går opp for den ene at den menneskelige varme som er blitt savnet i hverdagen, hele tiden har vært til stede i den elektriske samtale. Når ordene på skjermen endelig forbindes med møtet ansikt til ansikt, forenes to liv som lenge har løpt parallelt gjennom ledninger, skjermer og misforståelser.
Allerede i premiereåret blev The Shop Around the Corner mottatt med stor anerkjennelse i den amerikanske presse. I The New York Times blev filmen fremholdt som et sjeldent vellykket eksempel på hvordan varme, humor og menneskelig innsikt kunde forenes uten bruk av sterke ytre virkemidler. Det blev særlig pekt på Ernst Lubitschs evne til å bygge spenning gjennom tilbakeholdenhet, og på at filmens styrke lå i dialogens form, i rytmen og i de små, men virksomme forskyvninger i forholdet mellem personene.
Også Time Magazine omtalte filmen som et av regissørens mest fullendte arbeider, og fremhevet den faste og gjennomførte komposisjon. Det blev lagt vekt på at hver scene og hver replikk hadde sin bestemte plass, og at balansen mellem det komiske og det alvorlige var holdt med sjelden sikkerhet. Filmen blev tidlig regnet blandt de arbeider som best viste hvilke muligheter den romantiske komedie rummer når formen behandles med alvor.
I senere filmkritikk er The Shop Around the Corner vedblivende blitt fremholdt som et mønsterverk innen sin art. Blant annet har Roger Ebert i eftertid pekt på filmens varige kraft og dens evne til å skape nærhet gjennom ord og antydning snarere enn gjennom ytre handling. At fortellingen lar menneskene komme hverandre nærmest i det skjulte, før de møtes i det åpne liv, er ofte blitt fremhevet som en hovedårsak til filmens holdbarhet. I forlengelse av dette er filmen også optatt på adskillige oversikter over de hundre beste filmer som nogensinne er skapt, utarbeidet av kritikere, filminstitusjoner og tidsskrifter, og har derved fått en fast plass i filmens historie.
Julesnefaktor
Filmen viser gjentatte vinterlige gatebilder med sne i gater og på fortau, og det ytre miljø bærer tydelig preg av årstiden. Snen fungerer som bakgrunn og ramme for handlingen, snarere enn som selvstendig motiv, men bidrar like fullt til å forankre fortellingen i juletiden.
Julepyntfaktor
Forretningen og de omkringliggende omgivelser er dekorert i samsvar med høitiden, med utstillingsvinduer, innvendig pynt og synlige tegn på juleforberedelser. Pynten fremstår som en naturlig del av arbeidsmiljøet og bybildet, og understøtter handlingens tidsmessige plassering uten å bli påtrengende.
Julesangfaktor
Filmen benytter i liten grad julesanger som virkemiddel, og musikken spiller en underordnet rolle i formidlingen av julestemning. Høitiden markeres i hovedsak gjennom visuelle og situasjonelle elementer, ikke gjennom sang eller musikalske innslag.
Julebakstfaktor
Bakst, kaker eller annen julemat optrer ikke som del av handlingen og tillegges ingen betydning i fortellingens utvikling.
Julematfaktor
Julematfaktoren er begrenset. Den knytter sig i hovedsak til en beskrivelse av julemiddagen, formidlet på en sådan måte at den setter fantasien i gang og giver visegutten vand i munnen. Utover dette spiller maten ingen vesentlig rolle i filmen.
Terningkast
⚂
julealf.art 