Det har vært en spennende måned, og særlig ei spennende siste uke. Vi har opplevd dramatiske ting, fra Q, der vi lærte om jolasveinane på Island, via R, der vi i tillegg fikk møte mora til jolasveinane, og fram til den dramatiske overgangen fra R til S, der S slo R-laget med knappest mulig margin på overtid.
Når det hele toppes med at enten Dupond eller Dupont dukker opp i The Shop Around the Corner, da vet en at en har sett en god film.
I dag er det T-dagen. Bokstaven T er den tjuende bokstaven i det latinske alfabetet. Den er enkel i formen, men tung i bruken. T er ofte begynnelsen på ord som ikke ber om unnskyldning. Tid. Tradisjon. Tvil. Tvang. Tålmodighet.
I julealfabetet er T en krevende bokstav. Den trekker med seg forventninger. Ting skal være tradisjonelle. Ting skal gjentas. Ting skal helst være slik de alltid har vært. Samtidig rommer T også det motsatte. Tolkning. Tilpassing. Tidsskifte.
Det er noe utfordrende når det er T-dag, og jeg har fått forbud mot å skrive om den klassiske filmen Tre nøtter til Askepott, som har vært vist på NRK-fjernsynet hver jul i snart femti år. Dette henger sammen med at Knut Risan dubber samtlige roller i denne tsjekkiske filmen fra 1973, og at han også medvirker i ei rekke andre filmer, blant annet Reisen til julestjernen, som tradisjonelt har blitt vist på julaften og ellers hatt fast plass i NRKs sendeskjema gjennom mange år.
Jeg har i grunnen fått forbud mot å skrive om alle filmer der Knut Risan opptrer i desember. Det begrenser utvalget.
Da jeg skulle velge en TV-film til bloggen, bød dette på visse utfordringer. Heldigvis finnes det alternativer. Vi har nemlig ei nydelig norsk nyinnspilling av Tre nøtter til Askepott, med Astrid S og Cengiz Al i hovedrollene.
Dagens film er derfor, helt enkelt, Tre nøtter til Askepott.
Tre nøtter til Askepott hadde premiere 12. november 2021. Det er en norsk film, men også ei gjenfortelling av en østtysk-tsjekkoslovakisk film fra 1973, som igjen bygger på et eventyr skrevet av Božena Němcová på 1800-tallet. Historia har altså vært i omløp ei god stund før den kom til Norge, og hadde sannsynligvis klart seg helt greit også uten strømmetjenester.
Filmen handler om Askepott, hennes frigjøring og konflikten med stemora. Dette er ikke et overraskende handlingsvalg, men et gjennomprøvd et.
Regien er ved Cecilie Mosli, og i hovedrollene finner vi Astrid S som Askepott og Cengiz Al som prinsen. Dette er opplysninger som har vært tilgjengelige siden 2021, men som fortsatt tåler å bli gjentatt.
Filmen blei den nest mest sette filmen i Norge i 2021, med litt over 570 000 solgte billetter. Den blei bare slått av No Time to Die, som hadde et visst forsprang både når det gjaldt eksplosjoner og markedsføring. Vi har tidligere omtalt en 007-film på bloggen, men det eneste julete ved den var at Bond-pika het Christmas. Per desember 2021 var Tre nøtter til Askepott den tiende mest sette norske filmen siden 2003, noe som i seg sjøl sier noe både om publikum og om desember.
Handlinga er også velkjent. Askepott bor på en avsidesliggende eiendom i nord sammen med stemora og stesøstera Dora. Foreldrene er døde. Det er vinter. Prinsen er i området. De møtes i skogen før de møtes på slottet. Det blir arrangert ball. Ei sko blir mista. Ei dør blir låst. Ei leiting settes i gang. Tre hasselnøtter viser seg å inneholde mer enn en i første omgang skulle tru.
Julepyntfaktor
Det forekommer lite som kan karakteriseres som julepynt. Slott, gård og interiører er funksjonelle og tidstypiske, men ikke pynta for jul i vår forstand. Eventuelle dekorative elementer signaliserer stand og makt, ikke høytid.
Julebakstfaktor
Julebakst spiller ei begrensa rolle i filmen.
Julesangfaktor
Det forekommer ingen julesanger, verken som del av handlinga eller som tydelig bakgrunnsmusikk. Musikken understøtter eventyret, ikke høytida.
Julesnøfaktor
Filmen inneholder svært store mengder snø. Snøen er gjennomgående, dominerende og reell. Landskapet er vinterlig i nesten alle scener, og snøen er en aktiv del av både handling og bevegelse.
Julematfaktor
Mat forekommer i begrensa omfang og uten høytidelig preg. Det er ingen scener der julemat brukes som samlingspunkt, markør eller stemningsskaper.
Terningkast
⚁
julealf.art 