U som i hUfsa og dUpond og dUpont

Ja, men hallo. I dag skal vi skrive om bokstaven U og en film som heter En underbar jävla jul.

Bokstaven U er den 21. bokstaven i det latinske alfabetet slik det brukes i moderne svensk. Historisk sett er U, V og W varianter av samme bokstav. I middelalderens latinske skriftsystem ble én og samme bokstav brukt både for vokallyden /u/ og konsonantlyden /v/. Det var først gradvis, gjennom typografisk praksis og senere normering, at U og V ble skilt som egne bokstaver. I svensk rettskrivning ble dette skillet endelig fast etablert i løpet av 1600- og 1700-tallet.

I svensk representerer U i dag i hovedsak en bakre, lukket vokallyd, men uttalen varierer tydelig avhengig av fonetisk kontekst. Den svenske u-lyden regnes som særpreget og kan oppleves som vanskelig for andrespråksbrukere, fordi den ligger fonetisk mellom norsk u og y. Dette har gjort bokstaven U til et ofte kommentert eksempel i svensk fonetikk, særlig i kontrastive studier mot andre nordiske språk.

Semantisk har bokstaven U ingen egen betydning, men den inngår i en rekke sentrale svenske ord som bærer tung kulturell og emosjonell ladning, som utan, under, ute og ung. Bokstaven markerer ofte fravær, romlighet eller tilstand, og den har dermed fått en indirekte symbolsk tyngde i språket. Som alfabetisk tegn er U derfor både historisk sammensatt og fonetisk krevende, men samtidig helt grunnleggende i moderne svensk språkbruk.

Filmen En underbar jävla jul, åpner med at en koffert blir åpnet, og inni ligger en nissemaske. Det er det første bildet. Deretter følger klargjøring til avmarsj på et hotellrom. Ulf er der sammen med kona Monica. De snakker om hva de kan forvente seg av julefeiringen hos et homofilt par. Spiser de juleskinke, eller er det for heterofilt. Kebab kanskje, men det er lite sannsynlig. Ulf blir spilt av Robert Gustafsson.

Etter dette begynner introduksjonssekvensen der filmen klipper mellom flere personer som forbereder seg til juleselskapet, og mellom folk som er på vei. Det tar nesten ti minutter før alle faktisk er samlet. I denne klippingen inngår også handling i butikk. Noen handler kvarg på oppdrag for noen andre. Det er en del av forberedelsene.

I en av disse tidlige scenene møter vi en renholder på Grand Hotel. Han rydder rommet til Ulf og Monica. De kommer med små kommentarer som ikke er etnisk svenske i tonen. Vi kjenner ikke navnet hans ennå. Senere skal det vise seg hvem han er, men på dette tidspunktet er han bare renholderen.

Det er få julesanger i starten. Det blir lagt merke til. Samtidig er det mye julepynt. Man kan ha det skikkelig gøy med jul. Sykkel. Greier. Julepynt ute. Foreløpig er det altfor lite baking og altfor lite snø. Den tredje julesangen dukker opp senere.

Handlingen er lagt til Stockholm. Santa Claus Is Coming to Town høres i bakgrunnen mens byen og varehusene er pyntet til jul. Etter hvert kommer familien fram til julehuset. Huset er julepyntet. På den ene pepperkaken står det «god», på den andre «jul». Pepperkaker brukes som pynt. Det er også et ualminnelig nydelig hjerte laget av pepperkaker. På kjøkkenet står det vinflasker.

Huset er under oppussing og er pakket inn i stillas. Det føles mer som et prosjekt enn som et hjem. På innsiden av presenningen er det ferdig pyntet, og på utsiden står det julethuja. Hagen er fylt med julepynt, med reinsdyr og lys overalt. Det er fremdeles ingen snø. Det blir kommentert. Man har sett dette før.

Etter hvert dukker småkakene opp i store mengder, minst sju slag. På dette tidspunktet har filmen vart i rundt trettifem minutter, og stemningen begynner å gå i oppløsning. Det snakkes om poteter og om rekkefølgen på juletradisjonene. De gamle vil spise sild før Donald på julaften. Det er ikke helt klart hva folk faktisk spiser. Det er brødskiver. Det er ting.

Det drikkes gløgg. Det blir sagt noe om «gay jul», men det er vanskelig å få helt tak i hva som menes. Bandet spiller. Det blir også minnet om at det er viktig å drikke alkohol på julaften med barn til stede, slik at alle får det hyggeligere.

Familien samler seg foran fjernsynet for å se Donald Duck. Stearinlys tennes, med litt krøll. Det hadde vært fint om noen blåste ut fyrstikken idet Donald sier god jul. Samtidig foregår det matlaging på kjøkkenet. Det lages kjøttboller. Det pyntes med flere kaker. En blond kvinne kommer inn på kjøkkenet. En høygravid kvinne lager mat videre, selv om det er lite julemusikk. Det er en forventning om at vannet skal gå senere. Kanskje kommer også snøen. Ting kommer og går.

Det finnes også en juleostekake. Spørsmålet om hvem som er far til barnet blir hengende. Samtalene dreier innom etterfødsel og restitusjon. Det er paljettkjoler. De eldre kvinnene drikker vin, de yngre lager mat. Flere og flere samler seg på kjøkkenet, og færre sitter igjen foran fjernsynet.

Senere spiser de en ordentlig svensk julemiddag med mye julemat. Det snakkes mens man spiser. Det er et mangfoldig juleselskap. Det skal ikke være kjedelig. En statsadvokat blir plutselig stille. Spørsmålet om når nissen kommer dukker opp, og om man må spise først. Karina, som er logoped, hjelper folk med å si skvatt.

Den gravide kvinnen viser seg å være heterofil. Det blir en lang feide om jus, om to fedre og én mor. Tankene går til Bergmans Fanny och Alexander, til julen der og til Fanny og Alexander.

Oscar er lei seg. Han trodde morfar skulle bli glad. Han gråter, og storesøsteren prøver å trøste ham. Hun skal bli skilt. Jacob har gått fra henne. Lillebroren har forstått det, og det kjennes rart. Den lille datteren Ebba vet ingenting. Faren vet heller ikke alt. Det er mange som har mange baller i luften, også for Ebba.

Stille natt synges på fjernsynet, både på svensk og på gresk. Noen går ut i lysthuset for å røyke. Der møter en mann en kvinne som nettopp er blitt forlatt av Jacob. Carl-Bertil dukker opp på fjernsynet. En gammel dame sitter trøtt og spiser småkaker mens man venter på kaffe. Nissene kommer. Det er ikke bare én. Det kommer aldri ordentlig noe mat akkurat da.

Den ene nissen er ekte, den andre uekte. Det viser seg senere at det er legenaboen som er nissen. Det dukker opp en flaske OP Anderson. Det kommer en montasje med julepynt og spill i stedet for gaveutdeling. Det burde vært mer julemusikk og mer julekaker, men det er overdådig med både julepynt og julemat.

En mann tar av seg masken. Det blir en serie gjentakelser. Bestefar kommer. Bestefar kommer. Stemningen er både komisk og ubehagelig. Rikard Wolff dukker opp på fjernsynet. Han ser gammel og sliten ut. Tomten på månen synger. Gamlemor sitter i stolen. Det er tre ting man regner med skal skje.

Ulf er lei seg. Livet hans har rast sammen. Han mener han ikke har noen sønn. Han setter seg i Saab 96-en som står i garasjen i kjelleren, iført drakt, og drikker akevitt. Inne i huset settes det fram flere småkaker. Det er jammen på tide.

Oscars mor holder en moralpreken. Det snakkes om kontrakter og å tenke etter. Det samme som faren har sagt om foreldrerett. En person lengter hjem til mamma, gjemmer seg i lysthuset og ringer. Det sies at tre ting skal skje. Noen skal gå. Noen skal dø. Det skal snø.

Bestefaren i nissedrakt har drukket opp en flaske akevitt. Det krangles mellom foreldrene til Oscars samboer. Jacob, eksmannen, dukker opp i samtalene igjen. Den greske mannen står der også. Det snakkes. Det ses på vinskapet. Det er mye champagne. Ualminnelig nydelig vin. Det blir forvirring rundt navnene. Hvem heter Simon. Hvem heter Oscar. Rollene glir over i hverandre.

Ulf snakker om egen oppvekst og om forventninger som ble lagt på ham. Han anklager sønnen for å ha ødelagt livet hans ved å være homofil og ved å snakke om det hele tiden. Det hele nærmer seg total katastrofe.

Plutselig løper folk etter Cissi, selv om de ikke får lov. Det kommer mer julemusikk. Alle leter, men ingen leter i lysthuset. Det viser seg at hun har gått til en kiosk ved T-banestasjonen. Alle blir venner igjen for en stund. Det er jul. Det mangler fremdeles at noen dør, at det snør, og at noen blir født.

Så går vannet. Det blir bråkete. Hun går ut i kulda i kjolen. Det er fryktelig kaldt. Det er ikke pakket væske. Man kan ikke føde på reinsdyr. Og så begynner det å snø. Til slutt. En hvit jul.

Barnet blir født. Ebba sitter på oldemors fang. Oldemor sier at hun tror hun skal hjem. Det ser ut som hun skal dø. Men hun gjør det ikke. Hun er oppe og går. Hun er i live. Og det snør.

(Vi takker KI for å ha forkortet mine 7 sider med springende notater til resultatet over. Har ikke kvalitetssikret, men regner med at dette ble minst like sammenhengende som det som ble notert i løpet av filmen.)

Julepyntfaktor
Dette er en film som nesten insisterer på at jul først og fremst er et visuelt prosjekt, bare du kommer gjennom presenningen og forbi stillaset . Huset er overlesset med pynt både ute og inne, hagen er fylt av lys, reinsdyr og julethuja, og pepperkaker brukes ikke bare som bakst, men som budskap og dekor (på ett pepperkakehjerte står det god, mens det på ett annet står det jul).

Julematfaktor
Det snakkes konstant om mat, om rekkefølge, om tradisjon og om hva som egentlig skal spises. Det er svensk julemiddag med mye julemat, sild, kjøttboller, ostekake og småretter. Spørsmålene rundt juleskinke, brødskiver og hva som er «riktig» julemat er en del av konfliktene. Mat er både samlingspunkt og stridstema, og kjøkkenet fungerer som filmens viktigste rom.

Julesangfaktor
Det er påfallende få julesanger i starten, noe filmen selv gjør oss oppmerksomme på. Etter hvert kommer de, både via bakgrunnsmusikk, fjernsyn og sang på flere språk, blant annet Stille natt på både svensk og gresk.

Julebakstfaktor
Småkakene kommer ikke umiddelbart, men når de først dukker opp, er de mange. Minst sju slag vises, og de får etter hvert en viktig funksjon for å understreke kollaps når stemningen er i ferd med å kollapse.

Julesnøfaktor
Lav i kvantitet, høy i timing. Snøen er fraværende nesten hele filmen, og det blir kommentert. Det ligger en forventning om snø som aldri innfris før helt mot slutten. Når snøen endelig kommer, skjer det samtidig med fødselen og avslutningen, og den får dermed maksimal effekt. Det er ikke mye snø, men den kommer akkurat når filmen trenger den.

Terningkast

⚅