Når én blir til to…

…som Spice Girls synger (i alle fall sånn omtrent).

Vi skrev i går om bokstaven U, og om hvordan den i lange perioder gjorde tjeneste både som vokal og konsonant. Bokstaven V er et resultat av at denne dobbeltheten etter hvert ble vanskelig å leve med i skrift.

I senmiddelalderen utviklet det seg to ulike småbokstavformer av U. Den spisse formen ble brukt først i ord, den runde i midten eller til slutt, uavhengig av uttale. Dermed kunne have trykkes som haue, mens upon ble til vpon. Leseren måtte forstå lyden ut fra konteksten.

Gradvis ble den spisse formen knyttet til konsonantlyden. Allerede mot slutten av 1300-tallet finnes eksempler på dette i gotisk skrift, og i løpet av 1500-tallet ble skillet vanlig i trykte tekster. Den runde formen fikk vokalrollen og ble til dagens U, mens den spisse formen ble stående igjen som V.

At U og V i dag oppfattes som to helt ulike bokstaver, er derfor et relativt sent resultat av typografiske og praktiske hensyn, snarere enn av språklig nødvendighet.

I dag hadde det vært koselig å skrive om denne filmen:

Denne filmen har jo bokstaven V tydelig i tittelen (LaVagirl), men den virker lite julete. Vi satser på et sikrere kort:

National Lampoon’s Christmas Vacation er en amerikansk spillefilm fra 1989, regissert av Jeremiah S. Chechik og produsert av Warner Bros. Filmen inngår i National Lampoon-serien og er den tredje filmen med familien Griswold som hovedmotiv.

Handlingen er lagt til forstads-Amerika i tiden før jul. Clark Griswold planlegger en tradisjonell familiejul i eget hjem, med vekt på samvær, faste ritualer og høy grad av egeninnsats. Forberedelsene kompliseres av besøk fra nær og fjern familie, praktiske problemer knyttet til bolig og utstyr, samt forventninger til en arbeidsrelatert bonus som uteblir. Filmens struktur er episodisk og følger en lineær tidslinje frem mot julefeiringen.

Chevy Chase har hovedrollen som Clark Griswold, med Beverly D’Angelo som ektefellen Ellen. I familien finner man også sønnen Rusty, spilt av Johnny Galecki, som senere fikk et bredt internasjonalt publikum gjennom en sentral rolle i The Big Bang Theory. Blant de eldre familiemedlemmene er Aunt Bethany, spilt av Betty Boop. I nabolaget møter vi Elaine Benes før hun flyttet til New York og ble med i Seinfeld.

Filmen er preget av et tradisjonelt visuelt uttrykk for amerikansk julefilm på slutten av 1980-tallet, med fokus på boliginteriør, dekorasjoner og vinterlige omgivelser. Musikken er konvensjonell og funksjonell, og understøtter handlingen uten å være dominerende.

National Lampoon’s Christmas Vacation har over tid fått en stabil posisjon i det amerikanske julefilmrepertoaret og vises jevnlig i TV- og strømmeprogrammering i desember. Filmen omtales ofte som et eksempel på sen-1980-tallets familieorienterte underholdningsfilm, med tydelig forankring i samtidens middelklassemiljø og arbeidsliv.

Julepyntfaktor
Juleforberedelsene innledes med anskaffelsen av juletre. Clark Griswold tar med familien til et snødekt skogsområde for å hente tre selv, uten å ha med nødvendig verktøy. Valget faller på et stort tre som graves opp med rot og transporteres hjem. Allerede på dette tidspunktet etableres et mønster der ambisjonsnivået overstiger de praktiske forutsetningene. Treet viser seg å være vanskelig å håndtere innendørs, både på grunn av størrelse og fuktighet, og bidrar til materielle skader i boligen.

Senere i forløpet blir juletreet ødelagt som følge av en brannhendelse. Dette utløser behov for umiddelbar erstatning. Griswold velger da å sage ned et nærliggende tre uten nærmere avklaring av eiendomsforhold, noe som resulterer i ytterligere skade, inkludert knusing av naboens vindu under inntransport. Juletreet fungerer dermed ikke bare som pynt, men som en gjennomgående kilde til eskalerende praktiske problemer.

Parallelt pågår arbeidet med husets øvrige juledekorasjoner, særlig den omfattende utvendige belysningen. Griswold monterer et svært stort antall lys på fasaden, med flere mislykkede forsøk før anlegget fungerer etter hensikten. Når lysene til slutt tennes, er strømuttaket så høyt at det påvirker det lokale strømnettet og får konsekvenser også utenfor husholdningen.

Samlet fremstår julepyntfaktoren som svært høy i omfang og intensjon. Pynten er konsekvent prioritert, både tidsmessig og ressursmessig, men gjennomføringen er preget av tekniske feil, uforutsette hendelser og strukturelle svakheter. Resultatet er en juledekorasjon som visuelt er dominerende, men som oppnås først etter betydelige kostnader og komplikasjoner.

Julesangfaktor
Bruken av julemusikk er omfattende og systematisk. Julesanger forekommer både som bakgrunnsmusikk og i situasjoner der rollefigurene selv synger. I disse tilfellene får musikken et selvstendig fokuspunkt i scenene og fungerer som et aktivt element i handlingen, ikke bare som stemningsbærer. Samtidig er julemusikk jevnt til stede gjennom filmen og bidrar til å forankre både tid, miljø og høytidsramme på en konsistent måte.

Julesnøfaktor
Vinterlige omgivelser er tydelig representert. Snø inngår som et praktisk og visuelt element i flere sentrale scener, blant annet i forbindelse med aking, ferdsel til fots og henting av juletre. Snøen fremstår som en integrert del av filmens miljø og handling.

Julebakstfaktor
Bakst spiller en begrenset, men identifiserbar rolle. Det vises blant annet pepperkakehuspynting og spising av kake i tilknytning til julemiddagen.

Julematfaktor
Julemiddagen presenteres med betydelig vekt på oppdekning og rammer. Bordet er dekket med duk, servise, glass og dekorasjoner som tydelig signaliserer høytid og forventning. Serveringen bygges opp visuelt over tid, med familien samlet rundt bordet og kalkunen plassert som et sentralt element. Når kalkunen skjæres opp ved bordet, punkteres den og faller sammen.

Terningkast

⚄