Bokstaven W er historisk sett dobbelt U. I det klassiske latinske alfabetet fantes det ikke noen egen bokstav for den lyden som i dag skrives med w i mange germanske språk. Latin klarte seg med V og U, som lenge også ble skrevet som samme tegn.
Da man begynte å skrive germanske språk med latinske bokstaver, oppsto et problem: språket hadde en lyd som verken passet helt som V eller U. Løsningen var praktisk. Man skrev ganske enkelt UU for å markere lyden.
I håndskrift og senere i trykk ble disse to U-ene etter hvert skrevet tettere sammen. I romersk skrift, der U ofte ble skrevet som V, fremsto dette som VV. Over tid ble de to tegnene oppfattet som én enhet, og fikk status som egen bokstav: W.
W-dagen fordrer en W-film.
I dag hadde vi på bloggen tenkt å skrive om den nye julekrimen til Rian Johnson. Rian Johnson er selv et desemberbarn. Bursdagen hans er 17de desember. Det som bidrar til å komplisere bildet litt er at han er tungt inspirert av novemberbarnet Woody Allen. Riktignok er Allen sin bursdag 30te november, slik at den bursdagen ofte faller innenfor adventstiden, men samtidig er Allen av jødisk avstamning og er meg bekjent i begrenset grad en juleperson.
Woody Allen har også et rotete privatliv, men i snart 30 år har han vært gift med adoptivdatteren til tidligere sjefsdirigent for Oslo filharmoniske orkester, Andre Previn, og sin ekskone.
Hvorvidt dette er medvirkende årsak til at Rian Johnson filmatisk har forsøkt seg på flere ulike sjangere, er ikke kjent for oss i bloggredaksjonen, men det er svært ulike synspunkter på hva som er Johnsons beste film.
Hvis man spør en av mine kolleger på min pengejobb om hva som er den beste filmen Johnson har laget, vil han svare: Evil Demon Golfball from Hell!!!
Mine film noir interesserte murervenner, med en spesiell forkjærlighet for Malteserfalken, foretrekker filmen Brick.
Will Gompertz i BBC skrev følgende om Johnsons Star Wars-film: “Rian Johnson […] has not ruined your Christmas with a turkey. His gift to you is a cracker, a blockbuster movie packed with invention, wit, and action galore.”
Og sist, men ikke minst, har han laget flotte homager til Agatha Christie, gjennom sine Knives Out-filmer. Det er også koselig at banjovirtuosen Johnson har latt seg inspirere av kjente sanger nå det gjelder filmtitlene i denne serien (Knives Out av Radiohead, Glass Onion av Beatles og ikke minst U2s Wake Up Dead Man).
Da Wake Up Dead Man ble sluppet på Netflix 12. desember i år, var forventningene skyhøye, og de ble ikke mindre da det ble kjent at filmens handling kretset rundet en kirke, to prester og en katolsk menighet.
Som sagt har mange omtalt denne filmen som en julekrim.
Denne filmen er ikke det.
Selv om den ble publisert i førjulstiden, er dette en påskekrim.
Hele den sentrale handlingen i filmen er lagt til påsken. Påsken preger både tema og motiv i filmfortellingen.
Hadde vi omtalt denne filmen, ville den fått karakteren 0 – NULL.
Derfor har vi valgt å omtale en helt annen film.
En sann juleklassiker.
For min del julefilmen over alle julefilmer.
Vi snakker om alle julefilmers mor: It’s a Wonderful Life fra 1946 av Frank Capra og med julekongen James Stewart i hovedrollen.
Filmen er på pave Leo sin topp 4 liste over tidenes beste filmer, og er hans yndlingsjulefilm.
It’s a Wonderful Life følger George Bailey, en mann som hele livet har satt andres behov foran sine egne og gitt avkall på personlige drømmer for å ta ansvar for familie, lokalsamfunn og arbeidsplass. På julaften opplever han en dyp livskrise etter økonomiske problemer og føler at hans innsats har vært forgjeves.
I fortvilelsen får han hjelp av engelen Clarence, som viser ham hvordan verden ville sett ut dersom han aldri hadde eksistert. Gjennom denne erfaringen blir George konfrontert med den reelle betydningen av sine handlinger og hvordan små, tilsynelatende ubetydelige valg har hatt avgjørende konsekvenser for andre menneskers liv.
Filmen ender med at George gjenfinner livsmotet og forståelsen av egen verdi, og understreker at et menneskes liv kan være dypt meningsfullt selv uten ytre suksess eller oppfylte ambisjoner.
I år har vi her på bloggen tidligere harselert med briljante filmer som The Apartment og The Shop Around the Corner. Denne gangen blir det ingen harselas. It’s a Wonderful Life handler om hvordan det er å være menneske, og ikke minst om at håpet finnes uansett hvor mørkt det ser ut. Filmen formidler at det finnes ting som er mer verdt enn det materielle. At det er viktigere å holde fast ved vennskap og nestekjærlighet enn å søke ytre suksess. Og selv om du gir avkall på dine drømmer, og det i øyeblikket føles som tap, vil du senere kunne se tilbake på hvilken forskjell dine valg har gjort for andre menneskers livskvalitet.
Julesnøfaktor
Denne filmen har snø så det holder. Her er det ordentlig vinter i jula.
Julepyntfaktor
I julescenene, er det mye julepynt, både i gatene i Bedford Falls og inne i hjemmene. Det er juletrær, lys, kranser og dekor i flere sentrale scener.
Julebakstfaktor
Om ikke det er direkte julebakst, er bakst et sentralt element. Tanken på bakst og tanken på at dette er alle julefilmers mor, bidrar til at julebakstfaktoren oppleves som svært høy.
Julesangfaktor
Her er det nok å peke på avslutningsscenen. Dette er topp julesangfaktor.
Julematfaktor
Det spises middag, det lages middag og det snakkes om forberedelsene til julemiddagen. Hva mer kan man forlange?
Terningkast
⚅
julealf.art 