Fandens fødselsdag er en betegnelse på de danske og norske merkedagene 11. juni og 11. desember. Det ble i 1656 bestemt at disse datoene skulle være termindager for betaling av renter og avdrag (wikipedia).
Vår alles kjære Ludvig Holberg skrev komedien Den Ellevte Juni i 1723. Denne er også filmatisert. Vi har derfor egentlig ikke behov for ytterligere filmatiseringer av forhold som vedrører Fandens fødselsdag.

Dog er det mange av julebakstfilmene hvor utfordringer med både privatøkonomi og bedriftsøkonomi når det gjelder betaling av leie, renter og avdrag osv. for å holde bakeriet gående mm., er en viktig del av plottet i filmen, ved siden av julebaking og juleromantikk.
Vi kan nevne i fleng filmer vi har omtalt på bloggen hvor det økonomisk motivet spiller en vesentlig rolle:
- B&B Merry
- A Christmas Recipe For Romance
- The Gingerbread Man
- A Gingerbread Christmas
- The Great Holiday Bake War
Her er det imidlertid viktig å merke seg at selv om det er sentrale karakterer i filmene sliter med økonomien, så virker det om filmenes lave budsjett samtidig er en utfordring for det meste. Men hva annet kan man vente. I stor grad et er dette filmer laget for fjernsyn og ikke kino. Og selv om vi gjentatte ganger har sett Jerry Seinfeld rakke ned på filmproduksjon for kino og uhemmet skrytt av fjernsyn som et betydelig bedre medium (se for eksempel https://www.gq.com/story/jerry-seinfeld-gq-hype), begynner vi i redaksjonen å trekke hans slutniger i tvil. I løpet av JuleAlfs historie har vi i julebloggredaksjonen sett skrekkelig mange julerelaterte fjernsynsfilmer og fjernsynsserier, ting som aldri er ment for det store lerretet, og vi må si at på fjernsyn er det mye møl.
Vi i julebloggredaksjonen er klar over at det er 78 år siden den ultimate julefilmen, Frank Capra’s mesterverk It’s a Wonderful Life, hadde premiere, og at det neste år er 30 år siden Kenneth Branaghs mesterverk In the Bleak Midwinter (også kjent som A Midwinters Tale) hadde premiere. Sistnevnte film kan kanskje oppleves som om Branagh har en kjent Shakespeare-karakter på hjernen (insane Dane on the brain, for øvrig fritt etter NJMoon), men også Hamlet kan være et julespill. Likevel representerer kvaliteten og kreativiteten i disse filmene og en lang rekke andre julefilmer laget for det store lerretet, noe fjernsynet aldri kan være i nærheten av. (Hvis du nå sitter og lurer på om Cypress Hills klassiker Insane in the Brain, kan fungere som julesang, så se her og døm selv:
)
15. desember 2020, skrev Monika Schelander, stifter av KIL fond Bergen omegn, et debattinnlegg i BA, med tittelen: Hvorfor er fasaden så viktig å holde? Hun avslutter sitt tankevekkende innlegg med følgende:
Vi må alltid huske at vi sitter i glasshus alle sammen. Plutselig er det kanskje nettopp du som er i en utfordrende situasjon. Hvordan vil du ønsket at de rundt deg skulle sett deg, hørt deg, behandlet deg og respektert deg? Vær mot andre slik du ønsker at andre skal være mot deg.
Dette tekstutdraget gjelder på ingen måte for filmkarakteren Molly Gallant i filmen Candy Coated Christmas. Her møter vi en privilegert ung kvinne som forventer at verden skal står på pinne for henne. Når hennes tilværelse raser rundt henne fordi familiens konsert går konkurs, vil hun gjennomgå en dannelsesreise?
Discovery+ (nå Max) har gjort det enkelt for hovedrolleinnehaver Molly McCook. Hun slipper å forholde seg til at filmkarakteren får et annet fornavn, men ikke bare det, filmkarakteren har i filmen faren Fred Gallant, som blir spilt av Molly McCooks far John McCook. John McCook er kanskje en bedre skuespiller enn sin datter, siden han klarer å forholde seg til at filmkarakteren hans får et annet fornavn?
I og med at filmen heter Candy Coated, sitter JuleAlf hele tiden med en følelse av at vi egentlig bare får beskrevet en sukkersøt fasade. Den bortskjemte privilgerte unge kvinnen mister jo heller ikke alt når familiens konsern går overende. Hun har morsarven og morsarven kan realiseres på ulike måter. Filmen handler vel egentlig bare om hvordan en privilgert hvit ung kvinne best kan klare å realisere morsarven sin.
Det er noen formildende ting med dette smøreriet av en fjernsynsfilm også.
Det er en nydelig scene hvor vi opplever pepperkakejuletrepynt etter julesangklassikeren 12days of Christmas, kanskje den aller berømteste kumulative julesangen. Her får vi oppleve julesangsynging på mange ulike kvalitetsnivåer under mottoet: Alle kan synge litt!
Filmen inneholder flere bakescener og den største krisen i handlingen inntreffer parallelt med at julekakene i ovnen blir brent. Bee Bakery er også relativt fremtredende i filmen. Så rent objektivt sett, selv om baking ikke setter handlingen i gang og baking ikke er helt sentralt i handlingen, så spiller baking en viktig rolle også for handlingen. Hovedpersonen forsøker å bake, og Bee har mer en 7 julebakverk.
Det er dog en utfordring at hele filmen druker i mynte. Vi har jo alle lært at det ultimate julekrydderet er muskatnøtt
Selv om den bortskjemte rikmannsdatteren lærer seg å omfavne mynte som en del av morsarven, og kanskje for egen del opplever at her har jeg lært en lekse, jeg har utviklet meg og funnet min indre julestemning, så smitter det ikke over på JuleAlf-redaksjonen. Vi opplever ikke et tydelig julebudskap i filmen, myntemengden visker vekk julestemningen og hvem i all verden vil spise kneppkaker og drikke gløgg når hele verden er innhyllet i mynteduft?
Terningkast:
⚂
