Dette utsagnet har blitt en del av politisk folklore i Norge og brukes ofte i diskusjoner om politisk retorikk.
Etter sigende, kommer utsagnet fra en karakteristikk som daværende formand i Fremskrittspartiet (Carl I. Hagen) hadde av Høyres Erna Solberg, tilbake i 2001. Hvordan kan dette henge sammen med dagens filmomtale?
NB! I og med at bloggredaksjonen er på reise, er denne filmomtalen KI-generert. Beklager dette.
A Taste of Christmas
Emily, en ung advokat som alltid hadde sett for seg et classy storbyliv, finner seg plutselig tilbake i lille Nelson Creek etter at Nonna hennes går bort. Nonna etterlot seg bakeriet «Emily’s Bakery,» oppkalt etter henne selv, og selv om Emily aldri rakk å ta farvel, bestemte hun seg for å ta over. Let’s be real – baking har alltid vært hennes guilty pleasure siden hun var liten. Det tok ikke mange dager før Emily skjønte at jus egentlig aldri hadde vært noe hun brant for, og hun følte seg faktisk hjemme her.
Men lol, livet gir henne ikke en soft landing. Hun finner ut at Nonna satt igjen med en massiv gjeld – et lån Emily aldri visste om, men som faktisk betalte for hele jusutdannelsen hennes. Så nå står Emily i en seriøs dilemma: må hun selge huset eller kanskje til og med bakeriet for å overleve? For å gjøre ting enda verre, har Forge Mart, kjedebutikken rett over gata, nettopp åpnet sitt eget fancy bakeri. Manageren deres, Adele Atmore, kjører en full-on «villain arc» og har hentet inn Gerard, en fransk konditor som ser ut som om han har kommet rett ut av en film. Gerard er snill nok og mener de kan «dele bakeglede,» men Emily har null tid til å bli BFFs – hun må redde Nonna sitt bakeri fra konkurs og trenger ikke ekstra drama.
Men så skjer det noe merkelig den 1. desember. Emily finner en adventskalender utenfor døren, helt anonym. Chey, assistenten hennes, er helt sikker på at dette må være fra en hemmelig beundrer. «Det er jo skikkelig romantisk,» sier Chey, og insisterer på at Emily må åpne én luke hver dag fram til julaften for å avsløre hvem som står bak. Ryktet om kalenderen sprer seg, og hele Nelson Creek får FOMO. De lurer alle på hvem som prøver å vinne Emilys hjerte.
Noen av byens menn seiler opp som mistenkte: James, bankmannen som alltid virker litt too friendly; Eddie, den chill altmuligmannen; og Chuck, juletreselgeren som er håpløst romantisk. Men kanskje – kanskje – er det Gerard, den kjekke franskmannen med karisma som en lyktestolpe, som vet noe Emily ikke gjør? Det blir en real-life romcom, og Emily begynner å lure på om det faktisk finnes noe magisk ved julen i lille Nelson Creek.
KI-assistenten syntes at denne versjonen av denne julesangen oppsummerer grunnstemingen i filmen:
julealf.art 