M som i julefilM

I dag er det Lucia-dagen.

Luciamorgen kommer som en tanke
man ikke rakk å tenke ferdig,
med hvite skjorter som vil vel,
og små piker med langt hår som har fått et ansvar.
Vi står der og later som dette er helt udramatisk.
Lucia, ikke tenn på håret

Sangen går som den alltid har gjort,
ord vi kan utenat, men ikke forstår.
De med det lengste, lyseste håret
håper stille at det ikke blir deres tur,
og bærer frykten like rett som lyset.
Lucia, ikke tenn på håret

(Takk for hjelpen, Trygve!)

I dag er bokstaven M.

Vi må atter gå til en illustrasjon fra de australske botaniske hager, ettersom at jeg bare fant semaforalfabetet fra A til J hos KFUK-KFUM-speiderne.

Eller vi kan bruke denne illustrasjonen fra Wikipedia om bokstaven Ms historie:

Bokstaven M er en bokstav som bærer mye uten å lage bråk. Den står for mor, menneske, mulighet og motstand, men også for matthet, motvilje og midlertidighet. Den er bred, den står støtt, og den har to topper, som om den alltid balanserer mellom to valg.

M var vann
før noen kalte det følelser.
Bølger skåret i stein
av folk som savnet noe
de ikke hadde ord for ennå.

Mem.
Mu.
M.

Lepper som møtes
som om de prøver
å holde på noe
som allerede renner.

M er lyden av
mor i et rom
der ingen svarer.
Menneske som blir igjen
når applausen har gått hjem.
Mat som deles
selv om det ikke er nok.

Alle lærer M først
fordi kroppen vet
hvordan det er
å mangle
før den vet
hvordan man forklarer det.

Matthew begynner med M
fordi han står stille
og later som han velger
mens alt flyter forbi ham.
Vann igjen.
Selvfølgelig vann.

Og det klissete er
at M lover mykhet.
At det går bra.
At noen holder rundt deg
når det blir kaldt.

Men sannheten er
at M også står for
må.

Og ingen klemmer deg
når du må.

Slik har kanskje Hufsa det i sitt solo-Luciatog?

Men, som sagt, så er Lucia-dagen ikke L-dag, der er en M-dag.

Bloggen har fått kritikk for lemfeldig bokstavomgang. Dette bunner i en slags høna-og-egget-debatt. Vi illustrerer dette med en kjent uttalelse fra tegneseriehefteserien Tintin, hvor vi opplever utsagnene:

Dupond, med D som i detektiv

Dupont, med T som i detektiv

Som leserne forstår, er spørsmålet om det er selve tittelen på filmen skal begynne med dagens bokstav, eller om bare en av ordene i titlene skal begynne med dagens bokstav.

Eksempelvis i dag, som er M-dag. Skal vi velge en film som har en tittel som:

• Miracle on 34th Street 
• Meet Me in St. Louis

Eller er det tilstrekkelig med en film som heter noe i retning av:

• A Very Murray Christmas
• A Christmas Mystery
• A Very Merry Mix-Up

For å være på den sikre siden, har vi dag valg D som i Detektiv, eller M som i M-julefilm og ikke M som i julefilM.

Dagens film er MY SECRET SANTA

My Secret Santa er en amerikansk romantisk julekomedie fra 2025, regissert av Michael Rohl, med Alexandra Breckenridge, Ryan Eggold og Tia Mowry i sentrale roller. Filmen ble sluppet på Netflix 3. desember 2025.

Handlingen følger Taylor Jacobson, en enslig mor som mister jobben rett før jul og havner i akutt økonomisk krise. For å klare seg forkler hun seg som en eldre mann for å få jobb som julenisse ved et skiresort. Forkledningen fungerer, men skaper komplikasjoner når hun både blir mistenkt av ledelsen og forelsker seg i Matthew Layne, sønnen til resortets eier.

Filmen er lagt til et gjennomført vintermiljø og benytter et bredt register av klassiske julefilmelementer, både visuelt og tematisk.

Historien om M i filmen

M-en i My Secret Santa viser først og fremst til Matthew. Han er en karakter som i høy grad har gjort arven sin til sin egen, økonomisk og praktisk. Han lever godt av farens ressurser og bruker dem uten forbehold. Nettopp derfor oppstår også farens forventning om at han skal bidra. Arbeidet ved skiresortet framstår ikke som en urimelig byrde, men som et krav om gjensidighet.

Matthew er likevel ikke i opprør. Han protesterer ikke mot rammene som er satt, men forholder seg motvillig til dem. Han gjør det som forventes, men uten engasjement. Motstanden hans er lavmælt og viser seg først og fremst som passivitet. Det er ikke tilgangen på muligheter som mangler, men viljen til å ta ansvar for dem.

M-en i Matthew peker dermed mindre mot manglende eierskap enn mot manglende forpliktelse. Han har ressursene, men nøler med å knytte seg til dem gjennom handling. Rollen han har fått, gir ham trygghet, men også et tydelig krav om å bidra tilbake.

Bokstaven M rommer også maskeringen som et sentralt motiv i filmen. Forkledningen gjør arbeid og deltakelse mulig, men forutsetter at identiteten skjules. Dette står i kontrast til Matthews situasjon, der ingenting er skjult, men der ansvar likevel unndras. Filmen lar disse to formene for tilpasning stå side om side uten å understreke dem tungt.

Slik blir M en bokstav som ikke først og fremst handler om mangel, men om krav. Ikke om mykhet, men om gjensidighet. Og til slutt om det som må gjøres.

Julefaktorvurdering

1. Julepyntfaktor
Filmen er gjennomgående dekorert med store mengder julepynt. Juletrær forekommer ofte, både tradisjonelle og blå, og både inne og ute. Glitter og pyntede fasader er konstant til stede og gir et tydelig visuelt julepreg.

2. Julebakstfaktor
Filmen åpner svært sterkt med tydelige framstillinger av julebakst og bakerimiljø. Dette skaper forventninger om at bakst skal være et sentralt element. Allerede etter få minutter kommer imidlertid et markant fall, og bakstinnslaget mister raskt både hyppighet og betydning. Mageplasket er tidlig og tydelig.

3. Julesangfaktor
Det forekommer enkelte julesanger, blant annet varianter av Jingle Bells, men de er sjeldnere og mindre framtredende enn man kunne forvente av en rendyrket julefilm. Musikken fungerer mer sporadisk enn gjennomgående, og bidrar i begrenset grad til å bygge stemning.

4. Julesnøfaktor
Store mengder snø preger filmen fra start til slutt. Snøen er til stede i landskap, rundt bygninger, i transportscener og i form av tydelig frostrøyk når karakterer puster utendørs. Vinteraktiviteter som skøyter og snøbrettskole understreker dette.

5. Julematfaktor
Filmen gir i liten grad rom for tradisjonell julemat eller måltidsscener. Til tross for enkelte bakstinnslag, utløser filmen begrenset lyst på julemat. Julen er først og fremst visuell, ikke kulinarisk.

My Secret Santa er en film som gjør alt riktig, i riktig rekkefølge, med riktig pynt. Det er snø når det skal være snø, bakst når det skal være bakst, og Jingle Bells når man minst trenger det.

Dette er en film som minner deg på hvordan julen ser ut, mer enn hvordan den kjennes. Krisene er forsiktige, menneskene er høflige, og ingen risikerer egentlig noe som ikke kan repareres før rulleteksten.

Julen er aldri truet. Den er bare midlertidig administrert.

Og kanskje er det nettopp derfor filmen begynner på M.
Ikke for mirakel.
Men for menneskelig varme,
når alt til slutt handler om å være menneske.

Terningkast

⚁